Archimandrita tessalata

Et imponerende stykke maskineri, nesten virkelighetsfjernt

Kjempekakerlakken fra Peru er et fint tilskudd til enhver småkryp-samling. Den dette kakerlakkbeistet i Blaberus familien kan bli over 6 cm og er endemisk til sentral og sør Amerika.

 

Til tross for at den har store vinger og ”silkeputer” på beina kan verken fly eller klatre på glass, kanskje grunnet den massive kroppsbygningen. Den er forholdsvis rask til beins i forhold til størrelsen men er likevel grei å ha med å gjøre. Mesteparten av dagen tilbringer den nedgravd i substratet. Det er først og fremst etter at skumringen setter inn at den er å skue i terrariet.

 

Arten føder levende unger og nymfene, som de kalles, er forholdsvis store ved fødsel.

I likhet med andre med andre medlemmer i Blaberus familien skal nymfene gjennom syv hamskift før de vår vinger og blir kjønnsmodne. Denne arten vokser ganske seint og nymfer bruker gjerne et år på å bli kjønnsmodne ved romtemp. Noe fortere går det dersom man holder dem ved litt høyere temperatur. Arten er også ganske langlivet og det er visstnok normalt at de blir 2,5 eller til og med 3 år.

 

 

 

Beistets bein minner kanskje mest om aliensfilmer fra midten på 80 tallet. Hårete, piggete, med klør og masse ekle hår.

Piggene på beina har en imponerende funksjon. De er stive, skarpe og er festet til beinet med et ledd som gjør dem i stand til å bøye seg inn mot beinet men ikke lenger ut enn bildet viser.

Disse piggene med hengsler gjør det mulig for dyret å komme seg gjennom smale sprekker uten at piggene står i veien. Hvis man derimot holder rundt dyret vil den forsøke å stake seg fram ved å bruke den ekstra friksjonen piggene gir. Dette er sannsynligvis også en forsvarsmekanisme mot bytte etere med myke tunger.

Det er også 4 hvite, sannsynligvis myke puter på dyrets ben. Hos andre kakerlakker kan disse putene være så godt utviklet at de kan klatre opp loddrette glassflater. Denne artens ”fotputer” er dog ikke så godt utviklet. Arten er ikke i stand til å klatre på glass men får god bruk for disse når den løper på glatte overflater. Dyret har også slike ”silkeputer” på de fire korte hjelpearmene like bak munnen, de bruker den når den spiser.

Ytterst på beinet sitter to små men skarpe klør som anvendes til klatring.

Et raritet ved kakerlakker, eller kanskje insekter generelt er at de kan miste deler av eller hele bein uten at det tilsynelatende påvirker dyrene i det hele tatt. Noen kakerlakk arter er snare med å slippe bena hvis de føler seg truet. Denne arten er tydeligvis glad i beina sine for det skal mye til før den slipper dem. Det er likevel ikke uvanlig at gamle dyr mangler deler av bein.

En annen pussig forsvarsmekanisme som denne arten har felles med en god del andre kakerlakk arter er fargetegningen som beskytter hodet g forkroppen. Hos denne arten kan markeringen nærmest likne på et hode. To mørke flekker representerer øyne og markeringen kan nok til forveksling likne hodet på et dyr for noen bytteetere. Dette skjoldet er også en av de hardeste delene på dyret. Kakerlakkens hode sitter tett oppunder ”panseret” på oversiden av forkroppen og kun de lange følehornene og tuppen på de avlange øynene er synlige når dyret trykker seg ned mot substratet.

Arten er forholdsvis sky men roer seg fort ned ved varsom håndtering, hvis man føler for å håndtere et slikt dyr.

Dyret biter ikke og er ikke i stand til å påføre smerte på andre måter enn å stikke litt med bena hvis det får noia og i panikk prøver å krabbe seg i sikkerhet.

Etter hvert som dyret vokser er det nødt til å skifte ham men i motsetning til sirisser, som gjerne benytter anledningen til å spise hverandre når de er mest sårbare går det langt roligere for seg hos kakerlakker. De lar hverandre være i fred når de hammer. Dyrenes skall sprekker i ryggpartiet og dyret presser seg gradvis ut av det gamle skallet. De første timene etter et hamskift er insektets skall ytre skjelett mykt og bøyelig, ellers hadde de ikke klart å komme ut av skallet. Det ytre skjeletter er også melkehvitt helt i begynnelsen og dyret likner nærmest en albino men i løpet av noen timer vil dyret mørkne og få tilbake sin karakteristiske brunfarge.

 

Terrariet

Et 30 liters terrarie med noen centimeter substrat u bunnen er et godt utgangspunkt til en liten koloni med 6-8 voksne individer og et større antall smånymfer. Man bør spe på med noen eggekartonger som kan fungere som gjemmesteder. Eventuelt kan et par furu eller granbark plater gjøre samme nytten, de ser litt penere ut. Substratet bør være lett fuktig, det gjør ingenting om det tørker ut litt i blant. Det er heller ikke så farlig om det blir litt vått i blant. Kakerlakker er tilgivelige dyr i forhold til slikt. Et vått terrarie kan derimot gjerne by på muggproblemer hvis luftsirkulasjonen blir for dårlig.

Det holder med at man dusjer terrariet et par ganger i uka når man ser til de andre småkrypa og andre fordyr. Dusjer man sjeldnere bør man legge inn en vannskål så nymfene ikke tar kvelden.

Arten klarer seg greit ved romtemp men vokser og blir fortere kjønnsmoden ved 26-28 grader.

 

For.

Arten viser preferanser for grønsaker og noen frukttyper men basisforet bør være noe med litt mer protein. Verpefôr til høns kan med fordel benyttes, fuktet tørrfor til hund eller katt kan også benyttes. Matrester fra kjøkkenbordet går ned på høykant men kan komme til å tiltrekke fluer eller mugg hvis de ikke blir spist forholdsvis fort og i slike tilfeller kan det også begynne å lukte litt fra terrariet. Kakerlakkene i seg selv lukter ikke noe særlig, i motsetning til noen andre insekttyper.

Man kan gjerne fore et par ganger i uka. Det er ikke så farlig om man forer en gang i uka i kortere perioder men dette bør unngås i lengden.

 

Avl

Går av seg selv men ikke altfor fort. Arten er uegnet som fordyr da den formerer seg forholdsvis langsomt i forhold til andre kakerlakker. Utover dette er det ingenting i veien med å fore krypdyr med denne arten hvis man ønsker å tynne ut kolonien, de er et godt alternativ til mus eller andre fordyr.

Nymfene trenger ingen særpleie utover at de er en anelse mer skjøre enn de voksne og tørker litt fortere ut hvis terrariet blir veldig tørt. Ungene vokser også noe fortere ved litt høyere temperaturer, rundt 28 grader anbefales hvis man er utolmodig, hvis ikke så klarer de seg helt fint ved romtemp.