Innlogging
Innlogging



Vi lurer...
Hvor lang erfaring har du med reptiler?
 
Forsiden Artikler Lovverket i Norge Mattilsynet går lei av mas fra repti.net

Mattilsynet registrerer at det er stor interesse for regelverket som omhandler eksotiske dyr, og tolkningen av dette. På nasjonalt plan arbeider vi kontinuerlig med utvikling og oppdatering av regelverket, i tillegg til veiledning av vår ytre etat for å tilstrebe så enhetlig og helhetlig tilsyn som mulig. Skal vi få til dette, er det ikke mulig for oss å gå i omfattende dialog ved enkelthenvendelser, slik jeg forstår Karl Allvis [edit, repti.net admin Karl kanibal] nå en tid har hatt med vår medarbeider Torborg Berge. Hvordan regelverket praktiseres, kommer først og fremst til uttrykk gjennom tilsynsarbeid og saksbehandling ved våre distriktskontor.

mvh
Karen Johanne Baalsrud
seksjonssjef
Mattilsynet - Nasjonalt senter for dyr og animalsk mat

Les våre svar til denne. 

Kanibalen svarer... 

Hei!

Jeg forstår av dette at jeg ikke får noe spesifikt og helhetlig svar på min tidligere henvendelse. Karen J. Baalsrud skriver at Mattilsynet ikke har tid å svare på enkelthenvendelser av denne typen. Det er utrolig leit for jeg har ikke skrevet bare på vegne av meg selv, men på vegne av flere tusen medlemmer fra www.repti.net som følger spent med i "reptilsaken". Med "reptilsaken" mener jeg det forbud reptiler, salamander og padder er underlagt fra FOR-1976-11-20 nr. 03 §1, og det arbeidet med positivlisten Mattilsynet har lovet siden 1992. Mennesker som har herptiler som en seriøs hobby ønsker å holde dyrene sine forsvarlig - forsvarlig både for dyrene og for samfunnet forøvrig. Å holde dyrene forsvarlig for dyrenes egen del blir imidlertid vanskeliggjort av lovverket slik det er idag, da mange herptileiere som får syke dyr ikke tør å gå til dyrlege. Det er derfor på høy tid at et foreldet lovverk endres til fordel for dyrene - dvs at lovverket åpnes opp. Helt siden forbudet kom i 1977 - som nå er 30 år siden - har tusenvis av dyr endt sine liv som følge av beslag. Er ikke da forskriften et paradoks mot seg selv, ettersom forskriften er hjemlet i Dyrevernloven, LOV-1974-12-20 nr 73, som på sin side sier vi skal verne om dyreliv?

I mailen jeg fikk av Karen J. Baalsrud den 21.08.07, skrev hun at "Hvordan regelverket praktiseres, kommer først og fremst til uttrykk gjennom tilsynsarbeid og saksbehandling ved våre distriktkontor". Det jeg da lurer på er om de ulike distriktskontorene vurderer dispensasjonssøknader fra FOR-1976-11-20 nr 03 §1, individuelt, uten å rådføre seg med Hovedkontoret? Jeg ber om at Mattilsynets Hovedkontor redegjør for hvilke retningslinjer distriktskontorene skal følge ved behandling av dispensasjonssøknader.

Mattilsynet er av den norske stat satt til den oppgave å forvalte FOR-1976-11-20 nr 03. Da må det også kunne forventes at Mattilsynet skal kunne gjøre rede for hvordan retningslinjer de bruker ved sin saksbehandling av dispensasjonssøknader. Det må kunne forventes at Mattilsynet svarer på spørsmål vedrørende forbudet. Og det må også kunne forventes at Mattilsynet til stadighet oppdaterer seg i hvorvidt forbudet mot reptiler, salamandere og padder er en nødvendighet, og dersom de konkluderer ved at forbudet fortsatt er nødvendig må de kunne legge fram en bevisbyrde tung nok til å rettferdiggjøre enda flere beslag og dyreliv i årene som kommer. At Mattilsynet "ikke har tid" å besvare slike spørsmål beror på prioriteringer.

Som sagt har reptilsaken vært nedprioritert og utsatt helt siden 1992. Nå krever vi at Mattilsynet står til svar for den forskriften de er satt til å forvalte!

mvh Karl, og medlemmene fra www.repti.net

 

Jeg håper at jeg ikke har forsnakket meg i oppfølgeren på vegne av reptilweb.

Hei.

Jeg viser til deres svar på Karl Allvis siste henvendelse på vegne av repti.net med samme emne (vedlagt under).
Det er flott at Mattilsynet har registrert at det er stor interesse for regelverket som omhandler eksotiske dyr, og tolkningen av dette!  :)
Fra mitt ståsted kan dette lovverket sies å undertrykke interessene til titusener av nordmenn.

I avslaget på min siste dispensasjonssøknad (deres ref. 07/33725-2 | 01136/07 - Drammen) står det å lese at;
”Søkers interesse for - og kunnskaper om – krypdyr og amfibier er utvilsomt til stede.”
Videre står det at ”Det er heller ingen automatikk i at personer som innreder flotte og kostbare dyrerom eller terrarier, får dispensasjoner til innførsel og hold av eksotiske dyr.” Videre står det at ”Det er ikke kommet styringssignaler sentralt fra som tilsier endring av den forvaltningspraksis som følges.” På bakgrunn av dette ble søknaden min avslått.

Jeg tillater meg å gjøre oppmerksom på at dagens enhetlige og helhetlige dispensasjonspraksis undertrykker interessene og rettighetene til krypdyr og amfibieentustiaster. Forbudet mot eksotiske dyr har rasistiske konsekvenser ved at det diskriminerer krypdyr og amfibieentusiaster på grunnlag av deres dyreinteresse.

Tidligere i år ble jeg gjort oppmerksom på at positivlisten som skal tillate at en del eksotiske dyr holdes som selskapsdyr er satt ”for øyeblikket på is”. Tidligere i år fikk jeg også bekreftet av Mattilsynet at ingen krypdyr eller amfibier vil havne på positivlisten når denne trekkes opp av isen.

Du utdyper at ” Hvordan regelverket praktiseres, kommer først og fremst til uttrykk gjennom tilsynsarbeid og saksbehandling ved våre distriktskontor.”
Rådgiver Julie Enebo Grimstad utdyper at ”Mange av forskriftene våre er nokså lite spesifikke og kan også være direkte uklare. Dette krever at vi i mange tilfeller må utøve faglig skjønn når vi forvalter forskriftene.” (deres ref. 2007/9661)

Jeg finner det krenkende at forskrifter mot forbud av eksotiske dyr tillater at ørkenrotter kan omsettes fritt over disk i dyrebutikk mens omsetning av ørkengeckoer sanksjoneres med bøter og fengsel i opptil 3 år.
Lite hjelper det at Mattilsynets gjeldende dispensasjonspraksis enhetlig og helhetlig avslår alle søknader om hold av krypdyr.
Jeg finner det merkverdig at Mattilsynet kan påstå at deres dispensasjonspraksis er enhetlig og helhetlig når astmatikere og dyrehårsallergikeres innvilges dispensasjon til hold av landskilpadder respekteres mens krypdyr og amfibieentusiaster uten astma eller dyrehårsallergi får avslag på sine søknader.

Hvis Mattilsynets dispensasjonspraksis skal kunne kalles enhetlig og helhetlig må enten alle søknaderom dispensasjon til hold av krupdyr og amfibier avslåes, eller så må søknader behandles på lik linje, uavhengig av søkers allergier og pustevansker. Det er dypt urettferdig at allergikere og asmatikere privilegeres i deres dispensasjonspraksis.

Jeg tillater meg å påpeke at det er Mattilsynets moralske og etiske plikt å respektere, og arbeide for, samfunnets og samfunnsborgernes interesser og rettigheter.
Jeg anklager med dette Mattilsynet for pliktforsømmelse med hensyn til deres dispensasjonspraksis i forhold til krypdyr og amfibier.

Når deres dispensasjonspraksis krever at distriktskontorene må utøve faglig skjønn, bør det ikke være noe i veien for at personer som kan dokumentere interesse for- og kunnskaper om krypdyr og amfibier, får innvilget dispensasjon til å holde slike, spesielt når det også kan dokumenteres at dyreholdet har gode forutsetninger for å foregå på dyrevelferdsmessig forsvarlig vis.

Gjennom driften av reptilweb støter jeg daglig på vivarier som er mer enn tilstrekkelig dyrevelferdsmessig tilfredsstillende mht Krypdyr og amfibier.
Når det ikke har kommet noen konkrete signaler, verken sentralt fra, eller fra Mattilsynet, om at det vil komme en oppmykning i lovverket vedrørende privat hold av krypdyr og amfibier, er det min moralske plikt å arbeide for interessene til våre medlemmer og deres dyr.
Jeg beklager om dette skaper merarbeid for deg som må svare på enkelthenvendelser som dette.
Om vi kan hjelpe hverandre så kan vi også utrette mer sammen.

Bærekraftig utvikling har vært et sentralt tema i norsk politikk den siste tiden. I vår tidsalder vil vi oppleve en kataklysmisk utryddelse av dyrearter og en vesentlig beskjæring av livets mangfold på jorden. Mange arter som har fått sitt naturlige utbredelsesområde ødelagt av menneskene finnes i dag kun i fangenskap. Disse arter avles i dag i fangenskap med håp om at de en gang i fremtiden igjen kan settes fri i sine naturlige habitater, dersom vi noen gang klarer å ”reparere” disse i tilstrekkelig grad. Det fornuftige hold av dyr er en enorm inspirasjonskilde til bevaring av det eksotiske dyremangfoldet.

I vår tidsalder er behovet for at vi engasjerer oss i miljø-, natur- og dyrevern større enn noen gang.

En bærekraftig utvikling omfatter også en bærekraftig bruk av naturressursene, ikke bare våre egne naturressurser som hval og laks, men også eksotiske naturressurser som ørkengeckoer og landskilpadder.

Det fornuftige hold av krypdyr og amfibier i vivarium er en bærekraftig bruk av eksotiske naturressurser på lik linje som den bærekraftige bruk av hval som fordyr for mennesker. Det er dobbeltmoralistisk at vi i Norge tillater oss å eksportere eksotiske naturressurser som hval mens vi nedlegger et totalforbud mot import av eksotiske krypdyr og amfibier. Det er også forbudt i henhold til EØS lovens Art 11. hvoretter ”Kvantitative importrestriksjoner og alle tiltak med tilsvarende virkning skal være forbudt mellom avtalepartene.”

På vegne av reptilwebs medlemmer ber jeg om Mattilsynets hjelp til å ivareta dyreeiernes interesser på lik linje med dyrenes interesser i fremtiden.
Hva utrydningstruede krypdyr- og amfibiearter angår er det i deres beste interesse at ”reservepopulasjoner” i fangenskap komplimenterer de viltlevende populasjonene i naturen. Hva rettigheter angår er det i vår rett å få lov til å engasjere oss i det fornuftige hold av krypdyr og amfibier.

Hold av krypdyr og amfibier er verken bedre eller verre enn annet dyrehold i Norge, det er bare annerledes. Krypdyr- og amfibiebønder må få lov til å dyrke sine interesser på linje med andre dyreeiere i Norge såfremt dyreholdet foregås på dyrevelferdsmessig forsvarlig vis.

Jeg ber om forståelse for at vi finner ”vent og se” taktikken utilfredsstillende og uakseptabel, reptilwebs medlemsmasse ivrer etter å engasjere seg i en mer bærekraftig utvilking hva herpetokultur angår.
Hvordan kan vi samarbeide med dere om en mer bærekraftig utvikling i norsk krypdyr og amfibiehold?

 

Med beste ønsker

Vålen Gånev

Talsmann

www.reptilweb.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen

 

 

Følg debatten rundt denne korrespondansen videre på repti;
http://www.repti.net/repti2/index.php?MODULE=Forum&PAGE=3&ID=36042&ID2=87

Eller på vårt eget forum;
http://www.reptilweb.no/index2.php?option=com_forum&Itemid=0&page=viewtopic&p=20332#20332

 

Kommentarar (0)Add Comment

Skriv kommentar
Du må registrere deg for å legge inn kommentar

busy
 
Les mer fra denne kategorien:
Søk i Reptilbasen
Siste blogginlegg
Reklamehjørnet