Artikler Lovverket i Norge Tenker om fremtiden
Sant å si har jeg ikke hatt tid til å sette meg ned for å skrive denne uka. Det er tentamen- periode nå og jeg sliter litt med å komme asur med lekselesinga..
Jeg synes likevel det er litt leit å hoppe over ukas artikkel så jeg rabler ned litt tanker jeg har båret på en stund.
De fleste av oss som følger lovens rammer gjør så fordi vi tror på at det er det riktige å gjøre for vårt eget beste. Det vil alltid være noen få som mener at deres eget beste er best tilfredsstilt av atferd som ikke nødvendigvis følger den allment aksepterte sosiale orden. Disse individene velger å operere utenfor lovverket og er ansett som banditter, kriminelle, undergravere, troløse, forrædere, revolusjonære eller terrorister.
- Peter Lindemann (fri oversettelse)
Hvorfor er vi kriminelle og banditter i samfunnets øyne?
Det er verken fordi vi ikke klarer å ta vare på dyrene våre eller fordi dyrene våre er så farlige.
Det er heller ikke fordi det norske klimaet ikke er tilfredsstillende til å holde reptiler innen dørs eller fordi nordmenn er dummere enn europeere flest.
Så hva sitter man igjen med da?
Krypdyr er ulovlige i Norge fordi myndighetene synes at de er ekle, resten er bare skalkeskjul.
I forbindelse med at jeg skal i retten lille julaften i år(?), har jeg snakket en del med advokaten min om dette, visstnok mente han at jeg hadde truffet spikeren på hodet. Jeg tror nesten han syntes litt synd på meg, jeg fikk litt rabatt på tariffen hans. ;op
Jeg er en håpløs ideolog og en dagdrømmer, jeg er jo klar over det. Men likevel, Jeg synes jeg har mer grunn til å smile enn til å gråte om dagen. Om vi tenker realistisk, hvor lenge kommer herptil-forbudet til å bestå?
I dagens samfunn, der informatikken preger alle aspekter av tilværelsen og internasjonalt samarbeid står i fokus, er forholdene godt tilrettelagt for at vi kan få omgjort dette forferdelige forbudet. Det krever bare at vi gjør en innsats.
Det finnes naturligvis noen krypdyrarter som ikke er så godt egnet til å privat eie, krypdyr over en viss størrelse og giftighetsgrad. Resten av herpetofaunaen kan sies å være forholdsvis godt egnet som hobbydyr i privat eie, forutsatt at eier tilbyr dyrene tilfredsstillende forhold naturligvis.
Tar man så en titt utenfor Norges geografiske landegrenser ser man fort en del tendenser hva lovverk angående herpetokultur angår. I noen land har det gått en del debatter som hvorvidt giftslangehold bør forbys og noen steder har giftslanger blitt forbudt med mindre man har dispensasjon. I slike land er det imidlertid en realistisk mulighet for å få dispensasjon dersom man er seriøs.
I Irland aldersgrensen for kjøp av krypdyr nylig satt opp til 16 år. Kanskje ikke ufornuftig?
I flere land blir det satt minstekrav for hvordan krypdyr og amfibier skal holdes, for å ivareta dyrevelferden.
I noen land har man utarbeidet kurs for herptilhold, slik at an på en ordnet måte kan tilegne seg nødvendige kunnskaper for å holde de arter man interesserer seg for. Gjennom et bestått kurs kan man også dokumentere at man har kunnskaper, dersom dette skulle bli bragt på bane.
I korte trekk så kan man konkludere med at herpetokulturen er kommet for å bli. Titter man på fremtiden så er det usannsynlig at krypdyr blir ulovlig over hele Europa. Alle regjeringer som hittil har tatt et seriøst standpunkt til dette dyreholdet har konkludert med at det bør være tillatt, men muligvis under noe mer regulerte former.
Således er forholdene lagt til rette for at det også blir lov i Norge. Når dette blir, er i grunnen opp til deg og meg, med NHF i spissen.
Myndighetene sloss for en tapt sak, det er de klar over. Der har ikke lyst til å tillate herptilhold siden de synes at krypdyr er ekle, samt at det vil medføre noe mer arbeid for dem.
Om de vegrer seg for å skape arbeidsplasser for såkalte kriminelle eller om de rett og slett ikke ønsker å innrømme at de tar feil vet jeg ikke men de gjør nå litt motstand, vi får rette oss etter det.
I fjor ble varanen69 tatt og i år var det visst min tur. Skal man lage en omelett er man nødt til å knuse noen egg. De prøver kanskje å plukke ut de av oss som har profilert oss mest på nettet for å avskrekke resten av miljøet. Vet ikke helt. Det blir i hvert fall flere og flere entusiaster i Norge for hvert år som går.
Jeg ringte Økokrim for å høre hvordan de ser på det norske reptilforbudet, og ble videresendt til Miljøkrim, en gren under Økokrim som konsentrerer seg om faunakriminalitet.
De er klar over hva som kjer her i landet, det prøvde de i hvertfall ikke å legge skjul på.
Jeg ringte Kenneth Didriksen en dag jeg fikk opp motet, frontfigur i Miljøkrim. Han kunne opplyse at Miljøkrim samarbeider med Mattilsynet og Direktoratet for Naturforvaltning men da kanskje først og fremst Mattilsynet. Bombe
Miljøkrim forholder seg kun til lovverket. De er lite interessert i hvorvidt lovverket er dumt eller usakelig, de konsentrerer seg ikke om dyrene men om de individer som bryter lovverket. Uoppfordret fikk jeg også opplyst om at Miljøkrim er klar over at det finnes mye dyr i landet og at det foregår mye kommunikasjon og mye salg over Internet.
Jeg ble fortalt at Miljøkrim følger med på hva som skjer i landet og at de også følger med på nettet. Didriksen fortalte videre at de er klar over at visse personer rundt om i landet holder dyr som for eksempel skilpadder, åpenlyst. De har formodentlig personalia til flere eiere rundt om i landet. Didriksen viser til at de har for dårlig kapasitet for tiden og at dette i seg selv er en frustrasjon for Miljøkrim.
På spørsmål om hvorvidt Miljøkrim hadde rensket opp i dette med ulovlig herptilhold dersom de hadde bedre kapasitet dvelte Didriksen litt. Men jeg fikk et entydig svar til slutt, nor annet ville jo antydet at vi får amnesti
Avslutningsvis spurte jeg Didriksen om han hadde noe å formidle til det norske reptilmiljøet. Til dette var svaret at Miljøkrim er klar over at de ofte blir fremstilt som den store stygge ulven men at de er nødt til å forholde seg til det gjeldende lovverket. Miljøkrim forholder seg dermed kun til lovverket og personene som bryter dette, uten å ta stilling til dyrene og hvordan de holdes.
Så takket jeg for meg og ønsket Didriksen en fortsatt god dag.
Hvordan bør forbudet mot fremmedartede (eksotiske dyr) tolkes? Jeg blir fortsatt ikke helt klok på dette men med fremmedartede (eksotiske dyr) menes dyr som av samfunnet oppfattes som vanlig å ha i fangenskap.
Jeg er usikker på om det er færre leopardgeckoer enn ørkenrotter i Norge men likevel er en av disse pr i dag mer forbudt enn den andre.
I løpet av senest 2006 vil Mattilsynet utarbeide og vedta en positivliste som skal tillate en del eksotiske dyr i landet, da vil blant annet ørkenrotte, chinchilla, noen få herptilarter pluss noen flere dyrearter bli formelt lovlige å holde i fangenskap i Norge. Eller, om vi har flaks kan dette skje allerede i 2005, hvis Mattilsynet er effektive.
Når positivlisten en gang har kommet gjennom så er det igjen, opp til oss med NHF i spissen, å fortsette kampen mot Mattilsyn og dyrevernsorganisasjoner.
Uansett, vi går lysere tider i møte, spesielt etter vintersolvervet.
RSS for kommentarar
| Les mer fra denne kategorien: | |