Artikler Lovverket i Norge Om selskapsdyrhold og reptilhold
I regi av Norges Zoohandleres bransjeforening (NZB) ble selskapsdyr konferansen 2006 avviklet i dag og i går. NZB ivaretar i dag den organiserte delen dyrebutikk industrien i Norge.
Nordmenn som borgere i Europa for øvrig, blir stadig mer opptatt av at dyrehold skal være forsvarlig ut fra praktiske så vel som fra etiske hensyn. Handel med dyr må foregå under ordnede forhold, det skylder vi dyrene, vi som driver med dyr. NZB tar ansvar for å prøve å utvikle forholdet mellom mennesker og dyr på mest mulig positiv måte.
Alle som har dyr hos seg har også et ansvar for å legge forholdene til rette for at dyrene skal ha gode forutsetninger for å trives. Alle som har dyr har førstehånds erfaring med at dyr bringer frem det beste i sine eiere. Mennesker som holder selskapsdyr er også mer tilbøyelig til å sponse dyrevern og engasjerte seg i bevaring av det biologiske mangfoldet på jorden.
Vivariehold skiller seg fra noen andre typer dyrehold ved at man tar utgangspunkt i dyrenes behov når man skal tilrettelegge dyrenes omgivelser mens man i en del andre dyrehold tar utgangspunkt i at dyrene i høyere grad tilpasser seg våre omgivelser. Pådrivere i det herpetologiske samfunn fokuserer på at dyrene våre skal få bedre forutsetninger til å kunne utfolde seg naturlig og vise naturlig atferd. De har fokusert på at herptiler skal få god plass, gode klimatiske forhold og riktig innredning i terrariet. I Norge har vi ingen retningslinjer for hvordan disse dyrene skal holdes, annet enn de retningslinjer vi selv har skapt. Flere enn noen gang tidligere velger å gi sine dyr rikelig med terrarieplass fremfor å gå etter minste anbefalte terrariestørrelse. Folk tar ansvar for at deres dyr skal ha det bra og jevnt over har de fleste krypdyr og amfibier det ganske bra i Norge.
Norske myndigheter og visse dyrevernsorganisasjoner er derimot av den oppfatning at til tross for at ”noen få” holder sine dyr på en bra måte så holdes de fleste herptiler under svært dårlige forhold i Norge. Det er i praksis en umulighet å overbevise myndigheter og dyrevernsorganisasjoner om at vi holder dyrene våre på en god måte, det ville krevd at vi blottet vårt ulovlige hold og utsatte våre dyr for fare. Det skjer ikke.
Det er likevel en grunn til at Mattilsynet av og til henger oss ut for å holde eksotiske dyr i pappesker. Vi legger ikke skjul på at det er fremdeles for mange mennesker til lands som holder dyr på uforsvarlig vis, selv om disse tilhører et mindretall i det herpetokulturelle samfunn. Mennesker som holder dyr på uforsvarlig vis er å finne innenfor alle grupper som holder dyr i fangenskap. At noen få ikke klarer å sørge for sine dyr på forsvarlig vis bør likevel ikke brukes som argument for å tilsidesette interessene til et helt utsnitt av samfunnet vårt. Når det er sagt er det likevel fremfor alt annet vi som holder slike dyr må ta ansvar for at flest mulig dyr i hobbyen vår holdes på en god måte.
Jeg fikk bra respons på selskapsdyr konferansen i dag. Jeg hadde gleden av å prate med representanter fra NZB, ZEU, Norsk akvarieforbund, Dyrebeskyttelsen, Mattilsynet og flere andre organisasjoner og privatpersoner som engasjerer seg i forholdet mellom mennesker og andre dyr.
Om Mattilsynet
Dessverre kom ikke alle påmeldte fra Mattilsynet, de som kom holdt imidlertid et åpent sinn til krypdyrhold. Det var givende å oppleve at vi ble hørt, at våre argumenter ble vurdert og tatt til etterretning. Etter konferansen drøftet Mattilsynet, NHF og Reptilweb krypdyrholdet i Norge.
De dårlige nyhetene først.
Mattilsynet utarbeider positivlisten ut fra de retningslinjer som de har fått fra høyere hold. På nåværende tidspunkt er det liten tvil om at Krypdyr og amfibier vil bli utelatt fra positivlisten som Mattilsynet arbeider med. I stortingsmelding av 2002 står det å lese at regjeringen ønsker en oppmykning i lovverket i forhold til bl.a. herptiler. I samme (?) dokument står det også å lese at regjeringen ikke ønsker en oppmykning i forhold til import av krypdyr og amfibier. Dette kan tolkes på flere forskjellige måter, derfor har Mattilsynet nylig bedt næringskommiteen om å kommentere nevnte motsetning og presisere hva de mente. Næringskommiteen mener angivelig at krypdyr ikke skal innlemmes i den foreslåtte positivlisten.
Om dette er standpunktet til næringskommiteen så er Mattilsynet bundet til å utelate herptiler fra positivlisten. Dette betyr likevel ikke at løpet er kjørt, men at vi må stå på litt mer og prøve å påvirke vedtak litt høyere opp i systemet.
Mange av oss har lenge hatt et håp om at noen krypdyr arter ”snart” skulle få slippe gjennom lovens nåløye og derved bli lovlige å holde på lik linje med andre eksotiske dyr som holdes i Norge. Det er beklagelig at det ikke gikk slik til denne gangen heller. Det er likevel viktig å ikke legge skylda på Mattilsynet denne gangen. Om denne nyheten får blodet ditt til å bruse, la det ikke gå ut over Mattilsynet.
Hva gjør vi nå?
Det er mer viktig enn noensinne at vi står tett sammen og at vi samarbeider om å fremme felles interesser. I hverdagen føles det kanskje som at vi sloss for våre interesser, i realiteten så sloss vi for en bedre fremtid. En bedre fremtid for oss, våre barn og fremtidige generasjoner, mennesker og dyr.
Du lurer kanskje på å flytte til utlandet for å få slippe unna det prehistoriske, utdaterte, tyranniske, FORBANNET krenkende og urettferdige forbudet. Du føler kanskje at du som dyreeier plikter å flytte for å kunne ivareta dine dyrs sikkerhet på en tilfredsstillende måte. Denne skampletten i norsk dyrevernlovgivning har gjennom årenes løp skapt en jevn strøm av politiske flyktninger ut av Kongeriket Norge.
Vi blir diskriminert på grunnlag av hvilke dyr vi elsker og personer som velger å leve med reptiler faller utenfor loven.
Dette kan sammenliknes med diskriminering på grunnlag av ”rase”, kjønn, seksuelle preferanser, trosretning, m.fl.
Da rasisme og kjønnsdiskriminering oppfattes som galt i vårt samfunn, bør det også oppfattes som galt å diskriminere på grunnlag av egenarten i deres interesse for biologi.
Hvorfor trekker jeg dette ut og hva har diskriminering med reptilhold å gjøre?
Når man plukker fra hverandre argumentene som reptilforbudet bygger på så står man igjen med forskjellsbehandling som er faktamessig ubegrunnet. Om forbudet ikke er basert på fakta, så må det være basert på følelser. Reptilfolk i Norge har under forholdsvis milde former blitt undertrykt, kriminalisert og forfulg de siste 30 årenet. Vi lever bak tilbaketrukne gardiner, gjemmer oss bak PC’en og det drives heksejakt på oss.
Om det er oss, eller våre dyr samfunnet vårt har noe imot, er jeg usikker på. Loven er imidlertid helt klar, opptil mange måneders fengsel for å gi husrom til feil type vivariedyr. Reptiler blir straffet med døden om de finner lykken i et bo på feil side av streken på kartet. Dette er diskriminering og heksejakt.
Det er ikke rart at folk flykter ut av landet av denne grunnen, men det er svært synd.
Jeg oppsummerer noen av hovedmomentene som ble fremmet på selskapsdyrkonferansen;
- Dyr og dyrearter har en egenverdi, vi har en moralsk plikt til å prøve å ta vare på jordens biologiske mangfold.
- Dyrehold er ikke bare forsvarlig, det er også et viktig ledd i den enorme utfordringen som bevaring av jordens biologiske mangfold representerer i dag.
Kanskje hundeoppdrettere bør gi et lite ulvevern bidrag for hver valp de selger? Norske ulvebestander ville stå sterkere om hundeoppdrettere gjorde en slik avtale seg imellom. Reptilhold så vel som alt annet vivariehold vil nyte godt om oppdrettere inngikk slike avtaler. Vi trenger ikke lover og regler for å engasjere oss i bevarelse av naturen og ta ansvar for at ting blir gjort!
Dette var et moment ved ett av foredragene som jeg bet meg spesielt merke til.
Kan vi heve prisen på våre unger noen kroner og sette tilsvarende beløp inn i et fond som kan finansiere en bedre ivaretakelse av våre dyrs og våre interesser?
NHF og etter hvert også reptilweb har opprettet positiv dialog til mange andre interesseorganisasjoner som er mer opptatt av at mennesker og dyr skal kunne dele et hjem enn at dyrene skal holde seg til ”der de hører hjemme”. Team reptilweb (TRW) fremstår som et hierarkisk demokrati der en gruppe mennesker samarbeider.
På vegne av TRW inviterer jeg våre medlemmer til å delta i debatt omkring dette emnet. Spre gjerne denne debatten til andre fora for vivariehold, vi bør alle samarbeide i den grad vi klarer å bli enige.
Vi kan få hjelp og veiledning med å opprette et slikt fond dersom vi bestemmer oss for å sette i gang.
Mmz, det var en lang digresjon…
- Eksportforbud på viltfangede eksotiske dyr har positive kortsiktige og negative langsiktige konsekvenser hva bevaring av det biologiske mangfoldet angår.
Når naturlige bestander er ukomfortabelt lave er det fornuftig å legge begrensninger på eksport inntil bestandene tar seg opp. Eksportforbud på arter som har sunne populasjonsstørrelser virker mot sin hensikt da dyrelivet taper seg i verdi. Eksotiske dyr har større verdi som eksportvare enn som mat.
- Eksotiske dyr kan ses på som verdifulle fornybare ressurser på lik linje med hval i Norge. Hvordan kan man forsvare eksport av hval og importforbud på eksotiske dyr som det er et marked for i Norge, og som har gode forutsetninger til å trives i Norske vivarier?
- Bærekraftig bruk av naturressursene er livsgrunnlaget for mange tropiske stammesamfunn som for eksempel samler fisk for akvariehobbyen. Gjennom et av foredragene fikk konferansedeltakerne innsyn i hvordan et helt Fillipinsk stammesamfunn var sysselsatt i drift av et oppdrettsanlegg for koraller. Ledd for ledd startet man med sement og endte med vakre steiner med utvalgte levende koraller som ble plantet og holdt under tilsyn inntil de var modne for innhøsting og salg til akvariehobbyen.
Øko turisme ble også trukket frem som et godt tiltak for å heve verdiskapningen i fattige tropiske områder. I dette tilfellet fremstår den naturlige faunaen som attraksjonen og lokalsamfunnet. Faunaen blir da mer verdifull og viktig å verne.
- Handel med eksotiske dyr er ikke uproblematisk. Det er viktig at selskapsdyr industrien investerer mer ressurser i å bedre teknikker i innhøsting, transport, midlertidig forvaring og for å sikre at viltlevende bestander ikke overbeskattes. En fraktseddel skal følge dyrene slik at sluttkjøperen kan få informasjon om hvor og hvordan dyret ble fanget, får og hvordan det ble forvart, fraktet osv.
En såpass nøye oppfølgning og dokumentering til enkeltindividet vil føre til økte priser på viltfangede dyr men vil også resultere i mindre stress, bedre kår og at dyr ankommer norgesvivariet sunnere og friskere. Vel verdt en prisøkning.
- Mang et småsamfunn i tropiske strøk vil gå til grunne om det ikke var for handelen med eksotiske dyr.
- Øystein Størkersen spant en meget interessant og lærerik tanke rundt hvorvidt naturvern kan forenes med handel med eksotiske dyr. Jeg skrev så blekket skvatt og rabla ned flere godbiter, blant dem;
- man kan ikke bevare natur uten å involvere lokalbefolkningen.
- ”Intet dyr er uinteressant for den som har interesse.”
- Vi må dele på gevinsten, eksotiske dyr så vel som lokalsamfunn, exportører, importører, oppdrettere, dyreeiere, venner…
- Vi må snu på flisa, jobbe sammen om å komme lenger på vei mot et bedre lovverk.
- Nytt for meg, men konseptet om inntektsfordeling (=benefit sharing) ble nevnt av flere foredragsholdere, også Størkersen.
I det hele tatt, et svært godt foredrag som endret min personlige oppfatning av DN et godt stykke i positiv retning.
- Han nevnte også at landbruksdepartementet skal utforme en ny biomangfold lov.
- Vi bør også kontakte DN for å få en liste over eksotiske dyr som ikke bør importeres til Norge. Reptiler holder vi uansett, respekt for dette ble utvist, men, i forbindelse med vårt reptilhold kan det være hendig å ha ei liste over dyr som av ymse grunner ikke anbefales innført til Norge. Mange reptiler er insektetere og i teorien er det derfor nesten ingen begrensning på hvilke typer fordyr folk kan finne på å prøve å ta inn i landet. Når det er så mange forskjellige lovlige insekter som vi kan fore våre dyr med plikter vi å unngå å innføre fordyr som kan oppfattes so en potensiell trussel til den Norske biofaunaen. Minn oss på å følge opp dette!
Jeg fikk også noen ord med Størkersen utenom foredraget og i korridoren. Det vil være dumt av oss å ikke følge opp DN’s utspill til samarbeid og snu på flisa filosofi.
- I sitt foredrag påpekte Monica Heggelund blant annet at med luksusen som selskapsdyrhold kommer også plikten til å ta vare på dyrene på ordentlig vis. Jeg spinner videre på denne tanken, vi må erkjenne at hold av eksotiske dyr er en dyr hobby som krever betydelige investeringer i utstyr. Dersom vi ønsker å holde slike dyr så plikter vi å ta vare på dem så godt vi kan. Dersom man er usikker på om man har råd til å gi krypdyr, spesielt mellomstore og store arter, gode terrarier av passende størrelse og alt annet utstyr som er nødvendig for å gi dyrene gode kår i fangenskap så bør man la tvilen komme dyrene til gode og avstå fra kjøp.
Vi er riktignok i stand til å holde terrariedyr i fangenskap på forsvarlig vis men vi vet også at et mindretall ikke holder sine dyr forsvarlig. Det må vi prøve å gjøre noe med.
Årsaken til dårlig dyrehold kan ofte være mangel på kunnskap, mange reptileiere er også uvitende om reptilsamfunnet på internett. Vi bør prøve å nå ut til flere.
En liten digresjon. I pausene snakket jeg med representanter for flere dyrebutikker og dyrebutikk kjeder. Alle jeg snakket med stilte seg positive til å ha visittkort med adressene til norske internettressurser om forsvarlig hold av eksotiske dyr. Digresjon slutt.
Monica hadde mange flere tankevekkere i foredraget sitt;
- Et dyr kan være et menneskes eneste venn.
- Ansvaret for at dyret ikke skal lide hviler på eieren.
- Dyr som ikke får nok stimuli har lett for å bli fete, slappe kjeder seg langt oftere.
Mer stimuli for et reptil kan være for eksempel mer praktisk/naturalistisk innredning av terrariet der dyrene får bedre anledning til å utfolde seg mer, holde seg i aktivitet.
- Dyrenes behov må komme foran våre egne
Dette var noe av det som preget selskapsdyrkonferansen på Olavsgård et lite stykke utenfor Oslo, dag 2.
Konklusjon.
NZB har investert mye ressurser i å holde denne konferansen. Foredragene holdt høyt nivå og er meget aktuelle å få med seg for alle som engasjerer seg i selskapsdyrhold. Jeg angrer som en hund på at jeg gikk glipp av konferansens dag 1. Det var også svært synd at det var så mange tomme plasser i salen. Dersom det ikke er bedre oppslutning neste gang (om 2 år?) så vil det kanskje ikke bli organisert flere slike konferanser.
Konferansen gikk med stort underskudd fordi for få meldte seg på. Neste gang, meld deg på! Du vil ikke angre på det!!
Avslutningsvis.. Reptiler vil bli lovlig også i Norge, det er et spørsmål om tid om vi bare står på litt. Reptilweb og NHF klarer ikke å nå frem alene, vi trenger din hjelp og vi trenger den sårt. Bidra med det du kan, bidra til å utvikle hobbyen vår i mer positiv retning.
Takk for meg.
Med beste hilsen
Vålen Gånev
RSS for kommentarar
| Les mer fra denne kategorien: | |