Forsiden 
Artikler Lovverket i Norge Samarbeid med utlandet
Artikler Lovverket i Norge Samarbeid med utlandet
Team Reptilweb samarbeider en del med utlandet i forhold til lovgivning i forbindelse med herpetokultur.
Tidligere har det i Norge vært mulig å få dispensasjon til herptilhold relativt enkelt i noen fylker mens det i andre har vært det motsatte.
Vi siterer fra lovverket:
§ 2. Mattilsynet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forbudet i § 1 og fastsette vilkår for unntaket. Mattilsynet kan herunder kreve at importøren eller annen som skal ha dyret i sin varetekt, fremlegger helseattest for dyret og dokumenterer at dyret vil få forsvarlig oppholdsrom der det er tilstrekkelig plass, lys og tilgang på frisk luft, passe temperatur mv., alt etter de behov vedkommende dyreslag har.
Vi har gjennom tidligere arbeid klart å dekke opp for mesteparten av disse dokumentene men hva som menes med "særlige tilfeller" er noe vanskeligere å argumentere for ettersom det behandles etter beste skjønn.
Ved tidligere samtaler med Mattilsynet har vi fått opplyst at det er de som avgjør hva som menes med "særlige tilfeller". Vi anser derfor at det er opp til den individuelle søker å argumentere for dette. Mattilsynet definerer vanligvis "særlige tilfeller" som de individer som har konkrete fysiske intoleranser mot pelsdyr. Vi mener at "særlige tilfeller" omfatter mer enn nevnte ettersom krypdyrhold ikke er noe utbredt fenomen i den norske befolkningen og at ikke hvem som helst har en fascinasjon for denne dyregruppen.
Reptilmiljøet har tidligere reagert på myndighetenes dispensasjonspraksis, og bedt om en mer rettferdig behandling av søknader, desverre har dette slått tilbake på oss.
I senere år har myndighetene adoptert en dispensasjonspraksis som gir en mer helhetlig behandling av søknader, nemlig at nesten alle søknader behandles med avslag.
Vi er håpløst overmannet av motpartene, både økonimisk og i manntall.
Vi innser at dersom vi ikke begynner å samarbeide mer med organisasjoner utlandet så er det vanskelig å få til endringer i lovverket. NHF gjør et kjempearbeid men de er pr idag nesten alene om å dra lasset. Vi trenger å alliere oss med flere kjerringer mot stømmen.
På samme måte som andre dyrevernsorganisasjoner samarbeider internasjonalt om å forby krypdyr, begynner vi å legge opp til mer samarbeid på tvers av landegrenser, deling av erfaringer og informasjon mellom internasjonale herpetologiske foreninger for å sikre fremtiden til hobbyen vår.
Vi tar nå opp denne problematikken på et internasjonalt plan og det viser seg at Norge ikke er alene om å gi sine borgere urettferdig behandling i forhold til dispensasjonspraksis, dette forekommer også i utlandet.
Herptiler er riktignok lov i resten av Europa men i en del EU land må man søke om dispensasjon dersom man ønsker å holde gftslanger.
I Storbritania heter det seg at:
"keeping venomous in the UK is often a question of luck (that is, which local government you live under). Theoretically though a person could keep a cobra or death adder if he had enough money for the licence and the insurance. The problem is that there will always be the danger of sensationalism surrounding venomous snakes or indeed any dangerous animal, including some dogs. Sometimes the wrong type of person is attracted to them (again, this has happened in the UK with dogs). "
Vi forsøker å utarbeide en mal til utforming av dispensasjonssøknader for kypdyr og amfibier skjønt, det har vist seg å være litt vanskelig.
Som tidligere nevn får man tilsynelatende avslag uavhengig av hva man putter i en disp søknad. Således har dette arbeidet vist seg å være noe mer omfattende, men det skremmer ikke oss.
Vi graver, og vi gir oss ikke.
I et ledd om å prøve å finne ut av hvilke kriterier som settes for at norske borgere kan anses som "egnet" til å holde krypdyr i fangenskap ønsker vi å få innblikk i dispensasjonssøknader som har blitt sendt inn til myndighetene etter 1996.
Vi vil sette pris på om våre besøkende som har sendt inn disp søknader etter 1996 kunne sende oss en kopi av dem (sensurer gjerne personalia). Hvorvidt det dreier seg om søknader som har fått avslag eller velvillg behandling, er av underordnet relevanse.
Vi håper å kunne sammenlikne dispsøknader, deres kriterier og utfall med dispsøknader fra utlandet. På denne måten håper vi på sikt å få god nok innsikt i myndighetenes kriterier og argumenter, til å utforme en utfyllende mal eller fremgangsmåte til søking av dispensasjon for hold av krypdyr.
Vi er av den oppfatning at man ikke nødvendigvis skal behøve å være intolerant mot pelsdyr eller være professor i biologi for å få innvilget en dispensasjon til privat hold krypdyr.
Med beste hilsen
Vålen Gånev på vegne av Team Reptilweb
Tidligere har det i Norge vært mulig å få dispensasjon til herptilhold relativt enkelt i noen fylker mens det i andre har vært det motsatte.
Vi siterer fra lovverket:
§ 2. Mattilsynet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forbudet i § 1 og fastsette vilkår for unntaket. Mattilsynet kan herunder kreve at importøren eller annen som skal ha dyret i sin varetekt, fremlegger helseattest for dyret og dokumenterer at dyret vil få forsvarlig oppholdsrom der det er tilstrekkelig plass, lys og tilgang på frisk luft, passe temperatur mv., alt etter de behov vedkommende dyreslag har.
Vi har gjennom tidligere arbeid klart å dekke opp for mesteparten av disse dokumentene men hva som menes med "særlige tilfeller" er noe vanskeligere å argumentere for ettersom det behandles etter beste skjønn.
Ved tidligere samtaler med Mattilsynet har vi fått opplyst at det er de som avgjør hva som menes med "særlige tilfeller". Vi anser derfor at det er opp til den individuelle søker å argumentere for dette. Mattilsynet definerer vanligvis "særlige tilfeller" som de individer som har konkrete fysiske intoleranser mot pelsdyr. Vi mener at "særlige tilfeller" omfatter mer enn nevnte ettersom krypdyrhold ikke er noe utbredt fenomen i den norske befolkningen og at ikke hvem som helst har en fascinasjon for denne dyregruppen.
Reptilmiljøet har tidligere reagert på myndighetenes dispensasjonspraksis, og bedt om en mer rettferdig behandling av søknader, desverre har dette slått tilbake på oss.
I senere år har myndighetene adoptert en dispensasjonspraksis som gir en mer helhetlig behandling av søknader, nemlig at nesten alle søknader behandles med avslag.
Vi er håpløst overmannet av motpartene, både økonimisk og i manntall.
Vi innser at dersom vi ikke begynner å samarbeide mer med organisasjoner utlandet så er det vanskelig å få til endringer i lovverket. NHF gjør et kjempearbeid men de er pr idag nesten alene om å dra lasset. Vi trenger å alliere oss med flere kjerringer mot stømmen.
På samme måte som andre dyrevernsorganisasjoner samarbeider internasjonalt om å forby krypdyr, begynner vi å legge opp til mer samarbeid på tvers av landegrenser, deling av erfaringer og informasjon mellom internasjonale herpetologiske foreninger for å sikre fremtiden til hobbyen vår.
Vi tar nå opp denne problematikken på et internasjonalt plan og det viser seg at Norge ikke er alene om å gi sine borgere urettferdig behandling i forhold til dispensasjonspraksis, dette forekommer også i utlandet.
Herptiler er riktignok lov i resten av Europa men i en del EU land må man søke om dispensasjon dersom man ønsker å holde gftslanger.
I Storbritania heter det seg at:
"keeping venomous in the UK is often a question of luck (that is, which local government you live under). Theoretically though a person could keep a cobra or death adder if he had enough money for the licence and the insurance. The problem is that there will always be the danger of sensationalism surrounding venomous snakes or indeed any dangerous animal, including some dogs. Sometimes the wrong type of person is attracted to them (again, this has happened in the UK with dogs). "
Vi forsøker å utarbeide en mal til utforming av dispensasjonssøknader for kypdyr og amfibier skjønt, det har vist seg å være litt vanskelig.
Som tidligere nevn får man tilsynelatende avslag uavhengig av hva man putter i en disp søknad. Således har dette arbeidet vist seg å være noe mer omfattende, men det skremmer ikke oss.
Vi graver, og vi gir oss ikke.
I et ledd om å prøve å finne ut av hvilke kriterier som settes for at norske borgere kan anses som "egnet" til å holde krypdyr i fangenskap ønsker vi å få innblikk i dispensasjonssøknader som har blitt sendt inn til myndighetene etter 1996.
Vi vil sette pris på om våre besøkende som har sendt inn disp søknader etter 1996 kunne sende oss en kopi av dem (sensurer gjerne personalia). Hvorvidt det dreier seg om søknader som har fått avslag eller velvillg behandling, er av underordnet relevanse.
Vi håper å kunne sammenlikne dispsøknader, deres kriterier og utfall med dispsøknader fra utlandet. På denne måten håper vi på sikt å få god nok innsikt i myndighetenes kriterier og argumenter, til å utforme en utfyllende mal eller fremgangsmåte til søking av dispensasjon for hold av krypdyr.
Vi er av den oppfatning at man ikke nødvendigvis skal behøve å være intolerant mot pelsdyr eller være professor i biologi for å få innvilget en dispensasjon til privat hold krypdyr.
Med beste hilsen
Vålen Gånev på vegne av Team Reptilweb
Kommentarar (0)
RSS for kommentararSkriv kommentar
Du må registrere deg for å legge inn kommentar
| Les mer fra denne kategorien: | |