
Eublepharis macularius
Macularius kommer fra det latinske ordet macula som betyr ”flekk”.
Geckoer fra Eublepharinae-familien skiller seg altså fra andre geckoarter ved at de har øyelokk som kan brukes til beskyttelse av øynene.
Utbredelse
Leopardgeckoen stammer opprinnelig fra tørre ørken- og fjellområder opp mot 2500 m.o.h. i Iran, India, Pakistan og Afghanistan. I Skandinavia er leopardgeckoen trolig den mest vanlige geckoarten i fangenskap.
Beskrivelse
Leoparden har en gul bunnfarge og er normalt sett prikkete / flekkete. Den har tydelige øyelokk, Enkelte fargevariasjoner (morphs) varierer imidlertid svært mye fra normal varianten ved at de delvis eller helt mangler flekker og prikker (flere av Hypo fargevariasjonene er prikkfrie). Etter mange års avl har man til og med klart å produsere den melanistiske leoparden, som er nærmest svart, og kjempeleoparden, som er betydelig større enn normalvarianten.
Leopardgeckoen finnes i mange ulike fargevariasjoner. Etter hvert som oppdrett har blitt mer vanlig har også fargevariasjonene blitt flere. De kan strekke seg fra nesten helt hvite til mørk orange. Noen med prikker, andre uten. Enkelte morpher kan også ha lange bånd med fargevariasjoner i stedet for prikker. Det finnes over 20 mer eller mindre ”vanlige” fargevariasjoner. Søker du på nettet vil du nok finne bilder av de fleste variasjonene. (Morph er det vanligste uttrykket for fargevariasjon)
Leopardgeckoer kan leve opp mot 20 år. Det tar ca et år før de er voksne og kjønnsmodne. De kan bli ca 25cm lange som voksne (+- 5 cm), og veie fra 50-100 gram.
Adferd
Leopardgeckoen er nattaktive dyr. Normalt sett gjemmer de seg på dagtid, men det er ikke uvanlig at de tar seg en liten promenade også om dagen. Noen selvsikre individer velger også å sove i lyset i blant.
En av årsakene til at leopardgeckoen har blitt et så populært og vanlig ”kjæledyr” er dens temperament. Leopardgeckoen her et svært rolig temperament og forholdsvis lite aktive dyr. De lager normalt sett ikke lyd, men de kan frese dersom de føler seg truet.
Leopardgeckoen pleier å gjøre fra seg på samme sted hver gang. Dette gjør også at rengjøring av terrariet som oftest blir en enkel sak.
Det er mulig å ha flere leopardgeckoer i samme terrarium. Husk på at det kun skal være én hann i samme gruppe med dyr. Dersom det er flere hanner er sjansen stor for at de vil sloss. Dyr som settes sammen bør være av samme størrelse. Dette vil hindre ”mobbing” av det minste dyret.
Diett
Leopardgeckoen kan med fordel fôres opp med sirisser som hoveddiett. Du kan også fôre med melorm, zophobas og voksmøllarver innimellom. De sistnevnte har et høyt fettinnhold, og bør derfor ikke være den primære næringskilden. Voksne leopardgeckoer kan også spise musunger (pinkies) som en ekstra proteinkilde. Dette kan du f.eks mate med én gang i måneden.
Leopardgeckoen kan dresseres til å spise ”hermetikk” som Can’o’crickets ol. men de foretrekker levende fôr (fôr som beveger seg).
En tommelfingerregel er at fôret som tilbys ikke skal være større enn bredden på leopardgeckoens hode.
[kommentar. Dette er spesielt viktig hos små unger som kan bli skremt av fordyr som er for store.]
Normalt sett har de en god appetitt, og vil godta nesten hva som helst av insekter osv. som fôr. Påse at du ikke benytter selvfangede insekter som kan inneholde giftstoffer fra insektsmidler osv. giftstoffene vil samles opp i geckoen. Unger bør mates hver dag (fra 1-10 sirisser), voksne kan mates hver andre eller tredje dag med 2-8 sirisser, avhengig av størrelsen på fordyrene.
Noen leopardgeckoer vil også kunne spise frukt som f.eks epler, fersken og nektariner. Husk å fjerne sirissrester så tidlig som mulig fra terrariet.
[kommentar. Reptilweb påpeker at frukt ikke er naturlig for leoparder å spise og bør derfor ikke utgjøre en vesentlig del av dietten.]
Leopardgeckoen bør ha tilgang til en vannskål dersom det er veldig tørt i terrariet eller dersom det er snakk om dyr som overvintres eller dyr med spisevegring, vannet i denne skal skiftes hver dag.
Kosttilskudd
Leopardgeckoer behøver kalsiumtilskudd for å sikre at de ikke blir syke av kalsiummangel. Du kan ”støve” sirisser og annet fôr i kalsiumpulver før du gir det til geckoen. Mange setter også inn en liten skål med kalsiumpulver i terrariet, slik at geckoen kan forsyne seg selv av dette. Multivitaminer bør også gis til geckoen. Det anbefales også at sirisser fôres godt med næringsrikt for før man gir dem til geckoen.
Terrarium
En leopardgecko krever ikke så veldig stor plass. Et terrarium med grunnflate på 80*50cm vil gå greit til ett individ. Grunnflaten bør økes med ca 4000cm² pr individ som skal bo i samme terrarium. Leoparden er bakkelevende, det er ikke viktig med stor høyde i terrariet. En kan benytte hjemmebygde terrarier, eller glassterrarier som kan kjøpes fra Zooforhandlere. Det viktige er at de er rømningssikre og har god utlufting der luft kan sirkulere. Dersom du bygger ditt eget terrarium må du huske å ikke bruke giftige materialer.
[kommentar. Det gleder oss at forfatter anbefaler såpass store til leopardgeckoen. Vi vil imidlertid påpeke at leoparder klarer seg greit med 1400cm² pr individ (dvs. 40x35cm). Leopardens tilpasningsdyktighet og milde temperament tillater at man holder den i terrarier så små som 25x30cm pr. individ men dette anbefales ikke. Reptilweb]
Leopardgeckoen er som nevnt et nattaktivt dyr fra ørkenområder. Den trenger altså forholdsvis tørre omgivelser, med en viss temperaturvariasjon mellom dag og natt. Terrariet bør på dagtid holde ca 30-32ºC på den varme siden, og ha rundt 25ºC på den kalde siden. På denne måten kan geckoen regulere sin kroppstemperatur ved å forflytte seg mellom kald og varm side. Den bør også ha gjemmesteder både på kald og varm side.
For å få til varmeforskjellen på dagtid kan man ha en varmelampe (spot) på varm side i tillegg til en varmematte som dekker deler av den varme siden. Varmekilder er normalt sett ikke være nødvendig på den kalde delen av terrariet.
Om natten kan temperaturen i hele terrariet senkes til ca 18-20ºC.
De fleste eksperter er enige om at leopardgeckoen ikke behøver UV-lys da den opprinnelig er nattaktiv, det vil på den andre siden ikke skade den om den får UV-stråler på seg.
En leopardgecko bør ha ca 12 timers dag (utenom eventuell overvintringsperiode).
T.v. - Terrarium med ørkensand som substrat og gjemmesteder av bark, utgravd sand og lavastein fra Jeløy utenfor Moss ;) Oppe til venstre er en standard hule for reptil.
Som bunnsubstrat kan du bruke forskjellige ting. Leopardgeckoen er jo et dyr fra tørre områder, voksne geckoer kan derfor gjerne ha finkornet sand som bunnsubstrat. Du bør være forsiktig med å la unge dyr ha sand eller bark i terrariet, da de fort kan svelge bunnsubstrat under jakt. Dette kan føre til forstoppelse. Unge dyr kan ha avispapir, filt eller lignende som substrat. Kalsiumsand kan også brukes, dette er en sand som er laget for at den skal kunne løse seg opp i fordøyelsessystemet.
Leopardgeckoen bør ha flere gjemmesteder fordelt på kald og varm side. Antall gjemmesteder bør økes dersom det er flere geckoer i samme terrarium. Noen av gjemmestedene bør være fuktige (såkalt fuktboks) slik at geckoen har tilgang til fuktige omgivelser ved behov. Dersom geckoen får problemer under hamskifte kan dette ofte være et resultat av at den ikke har hatt tilgang på fuktighet.
Luftfuktigeten i terrariet kan med fordel holdes på rundt 50%.
Dvale og avl
Leopardgeckoen kan med fordel overvintres. Dette gjelder uansett om det gjelder flere dyr som skal pares, eller om det er enkeltindivider.
Overvintring av leopardgecko kan i korte trekk planlegges og gjennomføres på denne måten:
- Mat dyret (dyrene) hver dag over en 4-6 ukers periode.
- Stopp mating, slik at dyrene kan gjøre fra seg til tarmene er tømt. (dersom de dvales med matrester i tarmsystemet kan dette føre til at dyret blir sykt og dør). Dette tar normalt en ukes tid.
- I løpet av en toukers periode bør temperatur i terrariet senkes til rundt 15ºC. Perioden med dagslys endres fra ca 13timer til 6 timer.
- <;span STYLE="font-size: 8pt">Du kan la dvalen vare fra 2-8 uker
- Gradvis utføres punkt 3 i motsatt rekkefølge i løpet av en ny toukers periode.
- Du kan nå gradvis begynne å mate dyrene. Vær forsiktig med fôringsmengden slik at dyrene ikke skader tarmene. (Mat først lite, øk mengden gradvis)
[kommentar. Vi føler at en 2 ukers overvintring kan være litt i minste laget. Avhengig av hensikt og dyrets helsemessige tilstand og fettreserver anbefaler vi dvale på 4-18 uker. Reptilweb]
Dersom du har hatt voksne geckoer av ulikt kjønn sammen under overvintring begynner de normalt sett å pare seg når de kommer ut av overvintring. Dersom hunnen blir gravid vil hun bære eggene i alt fra 3 til 7 uker. I denne perioden er det viktig at hunnen får nok fôr og kalsium i seg.
Hunnen vil få en merkbar ”mage” rett før egglegging, følg godt med hunnen i denne perioden. Eggene ødelegges fort i et tørt terrarium. Etter egglegging bør eggene legges i et mykt fuktig substrat med ca 28ºC temperatur.
[Kommentar. Vi presiserer at eggene har en oppside og en nedside. Før man flytter egg når man derfor lage et lite merke med vannfast tusj eller B9 blyant. Skarpe gjenstander som harde blyanter, kulepenner og lignende bør ikke anvendes. Hvis man ikke fører logg over lagte egg kan man direkte skrive eggleggingsdatoen på hvert egg med en myk B9 blyant. Reptilweb]
Hamskifte
En leopardgecko vil som ung felle sin ham ca en gang i måneden, noen ganger oftere. I perioden før et hamskifte er det ikke uvanlig at den avviser fôr, eller i det hele tatt blir litt roligere og gjemmer seg mer. Som voksen feller den ham sjeldnere.
Leopardgeckoer i sitt opprinnelige habitat pleier å spise opp sin egen ham under hamskiftet. Dette minsker dens spor som eventuelle fiender kan finne, i tillegg til at skinnet inneholder en viss næring (kalk, vitaminer). For en nybegynner kan det derfor være vanskelig å se at geckoen har skiftet ham siden det normalt sett ikke ligger igjen noen rester.
Den enkleste måten en kan se at den skal skifte ham er at den i dagene før hamskifte får en grå/hvit farge i skinnet. Skinnet kan se nærmest dødt ut, og små sprekker kan oppstå i dyrets ledd. I denne tiden er det veldig viktig at det er fuktighet tilgjengelig for dyret.
NB! Etter hamskifte er det viktig å se at det ikke henger igjen rester rundt tær eller munnparti, da dette kan skade dyret.
Håndtering
Nyklekkede og unge dyr vil ofte være defensive ved håndtering. De kan hvese og forsøke å bite dersom du plukker dem opp. Du kan forsøke å ha hånden i terrariet noen minutter hver dag, slik vil leopardgeckoen ha mulighet til å bli vant til den. Etter hvert vil du også kunne fôre geckoen for hånd.
Ettersom leo’en er vant til hånden din i terrariet vil det være mulig for deg å plukke den forsiktig opp. Du må alltid bruke langsomme forsiktige bevegelser for ikke å stresse geckoen.
Kjennetegn for en frisk leopardgecko
Dersom du er ute etter din første leopardgecko kan du se etter følgende kjennetegn på dyret du skal plukke ut:
- Kjapp reaksjonsevne
- God og tykk hale
- Generellt rund og tykk, skjelettet bør ikke være synlig.
- Skinnet bør se bra ut, ingen åpne sår eller områder som ser skadet ut.
- Øyne nese og munn skal være fri for hudrester og puss.
- Hele kroppsfasongen bør være rett. Skjev rygg eller myke ben og myk kjeve kan tyde på en beinsykdom (kalkmangel).
- Avføring bør være mørk og fast, med gulhvit ”urinpose”.
Det anbefales ikke for nybegynnere å prøve å ”redde” syke og avmagrede dyr som i blant er å få kjøpt for en billig penge. Slike dyr bør henvises til erfarne hobbyister.
Lykke til!
Arachna
www.spiderfreaks.net

| Les mer fra denne kategorien: | |
