Ettersom denne varianten hovedsakelig lever på døde trør er det vanskelig å bestemme populasjonstettheten, som er avhengig av andelen dødende trær på Mt. Koghis. I fangenskap kan et par trives godt nok til å reprodusere i et 500 liters vel innredet terrarie men det anbefales at man gir dem rundt 1000 liter. Slike terrariestørrelser forutsetter imidlertid at forholdene er optimale og at geckoenes behov blir dekket fullt ut. Dette er ikke tilfellet i naturen, dette ser man ikke minst ut ifra at geckoer i fangenskap har en forventet levealder opp mot det dobbelte av hva som er vanlig i naturen.

Jeg vil anslå at Denne geckoens territorie er 100-250 ganger større enn hva som anbefales i fangenskap, dvs 100-250 m³.

Populasjonsvekst

R. leachianus har en langsom generasjonsveksling. Individene satser ikke på å produsere et stort antall unger for å overleve. Individene bruker 3-5 år på å bli kjønnsmodne og legger normalt 3 kull med egg pr år. Til kontrast kan R. ciliatus under optimale forhold legge opptil 13 kull med egg pr år (normalt 6-7).  1 kull består av 2 store egg med hardt kalsifisert skall som i løpet av inkubasjonstiden mykner. Ungene er tro kopier av foreldrene med det unntak at de er lysere i fargene og har en slankere kroppsbygning. Den flate skallen og den lange snuten til type A leachianus tyder på at de gjemmer seg mellom barken og veden på dødende trær der de også spiser larvene til ulike barkebiller (M. Troeger) og muligens trelevende kakerlakker. I fangenskap har jeg merket at type A leachianus viser en klar preferanse for hvite larver og kakerlakker og ofte avviser sirisser og gresshopper, Type B derimot spiser stort sett alt den kommer over.
Voksne individer er videre mer grovbygd og mye større enn unger av samme art, det er også sannsynlig at unger av Type A søker tilflukt i sprekker mellom bark og ved for å unnslippe voksne individer som kan tenkes å spise dem. Når ungene søker bort fra hunnenes forsvar i jakten på mat er de således sårbare. Disse geckoenes atferd favoriserer voksne individer fremfor unger og få unger vil oppleve å nå voksen alder. Type A variantene har sannsynligvis utviklet seg som konsekvens av at leachianus populasjonen på Grande Terre over en lengre periode har ligget tett oppunder miljøets bæreevne. Det er sannsynligvis tetthetsavhengige faktorer som har bidratt til endringen i både utseende og atferd mellom type A og type B variantene.