Rhacodactylus leachianus

Selv om alle artene i Rhacodactylus komplekset har en tendens til å bli kalt kjempegeckoer er det i utgangspunktet kun denne arten som fortjener tittelen. Det er to underarter av leachianus der R. l. henkeli er den mindre av de to og er å finne på småøyene omkring hovedøya GT. R. l. leachianus forekommer kun på Grande terre. R. l. leachianus populasjonen på hovedøya kan videre deles inn i tre forskjellige variasjoner, type A, B og C.
Kjempegeckoen er en meget robust og kraftig bygd gecko med kort muskuløs hale som er dekket med heftlameller på tuppen.  Geckoen har mye løse hudfolder og svømmehud mellom tærne, noe som bedrer kamuflasjeevnen og visker ut skygger. Tærne er brede og har store flater med heftlameller, en nødvendighet med tanke på at denne geckoen kan bli over 500 gram.

Hodet er stort og avlangt og relativt flatt med kraftige. Nakkepartiet er velutviklet i proporsjon til det store hodet og fra midten av underkjeven langs med hele nakken og ned til skuldrene er det en relativt stor, løs, hudfold. Løse hudfolder finner man også langs gekkoens sider. Huden på bakbeina er også posete. Den overflødige huden bidrar til å viske ut skarpe skygger som kan avsløre gekkoen når den står stille. Huden har som oftest en moseaktig fargetegning som varierer fra pastellhvitt til nesten svart avhengig av underart og populasjon.

Bare ved å se på det ytre kan det være svært vanskelig å skille de forskjellige variantene (med unntak av henkeli som er vesentlig mindre). Det finnes variasjoner i form av ”scale-counts”, variasjoner i antall skjell på taksonomisk viktige områder. De største forskjellene mellom de ulike variantene er likevel å finne i form av levesett og atferdsmønster.
Type B vurderes skilt ut som egen underart av R. leachianus i fremtiden. Det er 3 forskjellige varianter av type B leachianus

Mt. Koghis varianten av R. l. leachianus er den jeg har mest erfaring med og derfor også den arten jeg vil basere resten av oppgaven på. Varianten er som nevnt endemisk til Mount Koghis som er en fjelltopp syd på hovedøya. Utbredelsesområdet til denne varianten er muligens litt større enn Oslo fylke.
Det er flere viktige forskjeller som skiller Mt. Koghis varianten fra type B leachianus, den er monogam, lever først og fremst på døde eller dødende trær og har noen forskjeller i dietten. Jeg vil komme tilbake til dette senere.
Videre er det hannen som forsvarer territoriet, hunnen forsvarer redet fra alle inntrengere, også hannen som ikke går av veien for å spise ungene sine (i fangenskap). I parforholdet er det likevel hunnen som er den mest dominante av de to, forholdene i Ny Caledonia tilsier at de må bli slik.