Geckoer er en familie med små vekselvarme firfirsler som kommer fra tropiske og subtropiske strøk. Disse dyrene har eksotisk atferd og utseende man ellers er uvant med i Skandinavia. Senere forskning og produktutvikling har gjort at man i dag kan holde denne dyregruppen i fangenskap på en tilfresstillende måte. Flere arter blir hvert år avlet i større antall og i noen tilfeller begynner populasjoner i fangenskap å nærme seg de ville i antall dyr hoe noe arter.
Ved hold av dyregruppen fremmer økt forståelse og engasjement til å støtte vern av eksotisk fauna og flora i dyrenes naturlige habitater.

Denne artikkelen vil gi en kort grunnleggende beskrivelse av dyregruppen, deres krav til miljø og deres behov samt referere til videre lesning.
Dette heftet er på ingen måte en fullverdig pasningsveiledning til den enkelte gekko art. Før man anskaffer seg en gecko er det derfor nødvendig at man fordyper seg i hva den spesifikke arten krever av temperatur, luftfuktighet, terrariestørrelse og innredning.

Før man anskaffer seg en gecko bør man være klar over at de er forholdsvis langlivede, enkelte arter kan leve over 30 år. De har et krav til burtype (terrarie) og størrelse, temperatur og luftfuktighet man må opprettholde gjennom hele dyrets levetid. Dietten består som regel av levende insekter man får kjøpt på dyrebutikker eller som man kan avle selv.
På grunnlag av dette bør man vurdere hvorvidt man skal skaffe seg en gecko og la tvilen komme dyrene til gode, av hensyn til egenverdi og dyrevelferd.

Naturlige behov

Kjempegeckoen kan bli opptil 43 cm lang. Den spiser frukt og insekter.

Geckoer som hobbydyr kan sammenlignes med små burfugler i den forstand at det er primært dyr man holder i et terarie, uten å håndtere dem særlig mye. Dette er instinktive dyr som sjeldent drar nytte av kontakt med mennesker. Et slikt dyr vil aldri kunne knytte seg til et menneske eller bli glad i det.

Da geckoer ofte har forskjellige behov for temperatur og luftfuktighet enn det som vanligvis forekommer i norske hjem, bør man unngå å ta dyrene ut av terrariet for annet enn kortere perioder av gangen.

Geckoer regulerer kroppstemperaturen sin ved å forflytte seg til steder som er henholdsvis kaldere eller varmere enn dem selv.
I naturen er dette er en evolusjonell fordel som gjør at de trenger å spise mye mindre enn pattedyr av tilsvarende størrelse for å overleve. I husdyrsammenheng betyr dette at temperaturen i terrariet må tilpasses den enkelte arts behov slik at den tilsvarer temperaturene i dyrets naturlige biotop. Dette oppnås ved å installere varmekilder som varmematter og/eller reptil-varmepærer som varmer opp en tredjedel av terrariet.

Geckoer drikker sjeldent stillestående vann, de får normalt tilført det vannet de trenger gjennom maten de spiser. Fuktigheten i terrariet økes ved å dusje terrariet med en blomstersprute eller ved bruk av automatiske vanningssystem.


For å kunne følge opp og ivareta geckoers krav til miljø bør man sette inn et termometer og en luftfuktighetsmåler (hygrometer). Enkelte gecko arter krever UV-lamper for å holdes i fangenskap.

Geckoers atferdsmessige behov varierer fra art til art, noen arter er i høyere grad sosiale og trives godt i små kolonier mens andre arter foretrekker å leve parvis. Unger bør holdes enkeltvis da de er mer ømfintlige enn voksne dyr og man lettere kan holde øye med dem enkeltvis.

Geckoer trenger også flere gjemmesteder i form av forholdsvis trange huler eller sprekker tilgjengelig der de kan søke tilflukt ved behov, dette gir dem større trygghet. Ett av gjemmestedene i terrariet bør holde høyere luftfuktighet enn resten av terrariet.

Terrariet bør plasseres slik at det ikke får direkte sollys på seg og bør ikke stå på steder der det ikke er store temperatursvingninger i omgivelsene. Det kan innredes med greiner, steiner og gjerne levende planter som står i stil med dyrenes levevis. Noen arter har større behov for klippelanskap mens andre arter vil trives best i beplantede terrarier med greiner de kan klatre på.

Leopardgeckoen er en mellomstor, fargerik bakkelevende gecko som har rolig temperament, tåler godt håndtering og er et godt dyr for nybegynnere.
Den blir i dag avlet i stort omfang og det er ytterst sjeldent at dyr av denne arten blir eksportert fra hjemlandet.

En del geckoer har et naturlig behov for en svaleperiode om vinteren der de får noe lavere temperatur, slutter å legge egg og spiser mindre.
Noen arter går i dvale om vinteren, disse trenger en betydelig senkning i temperaturen, slutter å spise fullstendig og går inn i en dvaleliknende tilstand der stoffskiftet er sterkt redusert.

Geckoer er normalt sunne og friske dyr som meget sjeldent blir plaget av sykdommer dersom de får gode vilkår i fangenskap. Skulle en gecko begynne å gå ned i vekt eller miste appetitten og ikke spise på mer enn en uke kan det være lurt å søkke råd hos en erfaren geckooppdretter eller veterinær.

Noen geckoer kan ha salmonellabakterier som en naturlig del av tarmfloraen sin. Selv om det er ytterst sjeldent at mennesker har blitt smittet som følge av hold av geckoer i fangenskap anbefales det at man vasker seg på hendene før og etter at man håndterer dyrene.

Geckoer i fangenskap har en mindre variert diett av insekter enn det som forekommer i naturen. I fangenskap bør man derfor tilføre dyrene ekstra vitaminer og mineraler ved å gi dem kosttilskudd beregnet for herptiler.

Da geckoer ikke har noen form for pels eller fjærdrakt er de ikke allergifremkallende. Geckoer skifter ham med jevne mellomrom, hos voksne dyr skjer dette 2-3 ganger pr år. Dette er en prosess der det ytterste hud laget løsner, geckoen tar tak i den løse hammen og spiser den opp.

Utover å tilrettelegge og vedlikeholde omgivelsene i et terrarie, og jevnlig tilføre mat og vann trenger ikke geckoer noe stell. Dyrene skal ikke vaskes, klippes klør på eller på annen måte stelles med.

Barn ned i 10 års alderen kan gjerne holde geckoer i fangenskap dersom foresatte hjelper til med pleie, setter seg inn i dyrenes krav og hjelper til med omsorg-spørsmål. Det er derimot viktig at barn ikke håndterer geckoer på egenhånd da dette kan medføre stress på dyrene. Geckoer generelt er likevel først og fremst terrariedyr og med unntak ev større, mer robuste arter bør de ikke håndteres

Pasningsveiledninger på Internet er en grei måte å skaffe seg informasjon om hold av den spesifikke art. På sider som www.gekkota.com, www.kingsnake.com og www.repti.net kan man finne pasningsveiledninger om en mengde arter og forum hvor man kan møte likesinnede entusiaster, utveksle meninger og få råd ved behov.

Det finnes utallige bøker om hold av herptiler, deriblant en stor mengde lesestoff om geckoer. Slike bøker er lett å få tilgang til gjennom bestilling via Internet på steder som www.norli.no, www.amazon.com og www.zoobooksales.com.
Norske bokhandlere kan også bestille inn bøker om geckoer dersom de ikke har slike på lager. I takt med at geckoer blir mer og mer populære i landet vil det i årene som kommer bli mer norsk litteratur tilgjengelig om denne dyregruppen.


Artsspesifikk del

Leopard geckoen (Eublepharis macularis) er en bakkelevende er opprinnelig fra India og Pakistan og blir 24 cm. Den krever 50 liters terarie, plassen bør dobles om man vil ha et par sammen. Temperaturen bør ligge på rundt 23-28 grader med punktvarme på opptil 35 grader i den ene enden av terrariet, luftfuktighet på rundt 50% er ok. Terrariet bør være bredere enn det er høyt da leoparden er bakkelevende. Fòr består av sirisser, melormer, og andre insekter an passende størrelse.

Tykkhale gecko (Hemitheconyx caudicinctus) er i slekt med leopard geckoen men kommer fra Afrika. Holdet er likt som for leopard geckoen men skal holdes ved noe høyere temperatur. I likhet med leoparden er dette en rolig gecko som egner seg godt til nybegynnere. For består av sirisser, melormer, og andre insekter an passende størrelse.

Tockay geckoen (Gekko gecko) er trelevende, den lever i store deler av Sørøst Asia og blir 33cm lang. Man bør gi tockayen 205 liter terrarieplass per dyr. Temperaturen bør ligge på 24-30 med noe høyere punktvarme. Temperaturen på natten kan gjerne synke ned til 20 grader. Tockayen er trelevende og terrariet bør være høyere enn det er bredt. Foret består i store sirisser, gresshopper, kakkerlakker og andre store insekter.

Ciliatus gecko (Rhacodactylus ciliatus) kommer fra Ny Caledonia og blir 24 cm. Den krever ca 65 liter terarieplass per dyr og rundt 65% luftfuktighet. Temperaturen bør ligge på 22-24 grader med punktvarme på 28grader. Ciliatus geckoen er trelevende og trenger vertikalt orientert terrarie. I fangenskap består foret av insekter og most frukt (eventuelt frukt babymat).

Å blande forskjellige arter i samme terrarie anbefales ikke, de forskjellige artene har forskjellige krav til temperatur og luftfuktighet og det kan forekomme konkurranse om mat og plass artene imellom.

Hjemmeavlede dyr er å foretrekke fremfor viltfangede og vil være de enste tilgjengelige i Norge når en eventuell oppmykning i loven inntreffer. Viltfangede dyr er ikke attraktive i hobbyen da de ofte har problemer med helsen og er mindre fargerike enn fangenskapsfødte dyr av samme art.

Geckoer trenger ikke fores hver dag, stoffskiftet til herptiler er annerledes enn hos fugler og pattedyr så det er ikke nødvendig å fore mer enn 3-4 ganger i uka i fangenskap.


Fysisk miljø

Nyvinninger innen herptilhobbyen har gjort at man i dag kan dekke alle geckoers fysiske behov fullt ut med utstyr som er å få kjøpt på større dyrebutikker i Norge.
Geckoer bør huses i et terrarie konstruert for herptiler, akvarier bør ikke brukes som substitutt for terrarier.
Hva slags terrarieform avhenger av type gecko man har. Trelevende geckoer skal ha vertikalt orientert terrarie mens bakkelevende geckoer skal ha et horisontalt orientert terrarie.

Som substrat anbefales finkornet terrariesand til dyr som lever i aride strøk og gjødselfri torv til dyr som krever et mer fuktig miljø, evt en blanding av disse.
Terrariet skal inneholde inventar som stein, røtter, grener og planter som ikke er giftige eller har torner og pigger.
Det burde helst finnes to gjemmesteder i form av huler eller sprekker der dyret kan søke tilflukt ved behov.

Luftfuktighet og temperatur avhenger av hvilken art det er snakk om, dette må sjekkes opp for hver enkelt art. Terrariet fuktes jevnlig med en blomstersprute men hvor mye og hvor ofte man vanner avhenger også av type art.

Oppvarming kan skje på to måter. Enten ved at man legger inn en varmematte som er beregnet for reptiler. Denne skal da dekke 2/3 av grunnflaten i terrariet og ligge under substratet, den er å få kjøpt på større dyrebutikker. Hvis man ikke klarer å dekke dyrets temperaturkrav gjennom en varmematte kan men sette inn en lysspot for å øke temperaturen ytterligere. Man må regulere Wattstyrken på spoten i forhold til hvor mye varmeeffekt man ønsker i terrariet.
Geckoer trenger en temperatur gradient i terrariet, det vil si at det er kaldere i den ene enden av terrariet. Dette muliggjør at geckoen kan regulere kroppstemperaturen sin ut fra hvor i terrariet den velger å være. Dette er en helt naturlig og nødvendig del av reptilers atferd.

De færreste geckoer trenger vannskål dersom dyrene får tilfresstillende temperatur, fuktighet og nok mat. Dersom forholdene ikke er optimale bør man legge inn en vannskål.

Hos arter som lever i tørrere strøk og hos geckoer som ikke har levende planter i terrariet bør man fjerne avføring på en ukentlig basis med et spiseskje-liknende redskap som ikke skal brukes til å spise med.

Daggeckoer (dagaktive geckoer) trenger UV-lys i terrarier. Dette lyset gjør at de kan produsere D-vitamin for å nyttiggjøre seg kalsium. UV lys er å få kjøpt på dyrebutikker.

Geckoer blir mest fargerike når de holdes alene men kan gjerne holdes i par eller i kolonier opp til fire i terrarier av passende størrelse også, dersom det maksimum er et hanndyr i kolonien.

De fleste geckoer bør helst ikke håndteres når det ikke er nødvendig. Noen få arter tar ikke skade av det men de fleste er som regel for små eller skjøre til at det er fornuftig å håndtere den hvis det ikke kreves av situasjonen.
Ved håndtering bør man bruke rolige håndbevegelser

Avhengig av art kan geckoer være omnivore eller insektivore. Nær sagt alle geckoer spiser insekter som er mindre enn lengden og ikke vesentlig mindre enn bredden på geckoens hode. Sirisser, melormer og andre små innsekter er å få kjøpt i større dyrebutikker, disse utgjør hoveddelen av geckoers diett. I tillegg kan noen geckoer spise varierende mengder most frukt eller fruktbabymat men dette avhenger av art. Geckoer bør fores 3-4 ganger i uka, da settes det inn så mye mat som geckoen klarer å spise på en natt. Insekter som ikke blir spist over natten kan gjerne fjernes fra terrariet til neste foring. 1-2 ganger i uka bør man også tilsette reptilvitaminer til maten, dette er et multivitamin pulver som er å få kjøpt i større dyreforretninger. Dette sikrer geckoene god tilgang på nødvendige vitaminer og mineraler slik at dyrene holder seg friske og ikke får mangelsykdommer.

Geckoer er ellers svært friske dyr som sjeldent blir plaget av sykdommer dersom de får riktig terrariemiljø og kost. I tilfeller der geckoer begynner å oppføre seg atypisk og eller slutter å spise i perioder på over en uke anbefales det at man tar kontakt med veterinær eller søker råd hos oppdretter/butikk.


Etterord

Geckoer er givende dyr å holde i fangenskap for de som lar seg fascinere av dem. Spennende utseende, farger og atferd gjør dem til et godt egnet husdyr som ikke er allergifremkallende og heller ikke krever så stor plass.

For å begynne med denne hobbyen krever derimot at man leser om den arten man tenker å anskaffe seg og sette opp et terrarie i god tid før man går til innkjøp av selve dyret. Det skal også nevnes at selve dyret er som regel den rimeligste investeringen, terrariet, inventaret og lysarmaturer/varmematter koster som regel mye mer enn selve dyret

Kommentarar (0)

RSS for kommentarar