Mange sier at reptiler ikke lar seg dressere, det er tull.
Reptiler har evnen til å lære, ergo er det mulig å dressere dem til en viss grad.
1. Innledning
2. Praktisk Håndtering
3. Håndtering med sosialisering som formål
4. Innredning av terarie uten gjemmesteder
5. Premisser for håndtering
6. - Ris og ros
7. Litt om atferd
1. Innledning
Det at man ikke kan få en øgle til å sitte på kommando betyr ikke at det ikke er noen hensikt i å dressere den.
Dersom man håndterer en øgle på samme måte hver gang med jevne mellomrom så lærer den hva den kan forvente av håndtering og hvordan det er best for den å handle.
Dette vil være positivt får både øgle og eier siden det vil minske stress hos øgla og gjøre det lettere for eieren å hanskes med dyret.
Hvordan man velger å dressere et dyr avhenger av hva man vil oppnå og hvor mye tid man er villig til å investere. Hva lags mentalitet arten har spiller en stor rolle for hvor lang tid man trenger å investere og hva slags resultater man kan forvente å oppnå. Artens atferd bestemmer også i stor grad hvordan man bør gå frem.
Avhengig av hva man vil oppnå bør man gå frem på helt forskjellig måte.
Eieren som ikke har behov for å sosialisere dyrene men holder dem stort sett i terarie har neppe lyst til å bruke lang tid på sosialisering, det er ikke hensiktsmessig.
Eieren som har lyst til å sosialisere dyret og få det tamt og rolig nok til at det kan håndteres tilbringer ofte mye mer tid på håndtering og har mye mer tålmodighet med dyret.
2. Praktisk håndtering.
Her gjelder det å vise dyret hvem som er sjefen og hvem som bestemmer. Håndtering bør skje med middels raske forutsigbare men likevel konsekvente bevegelser. Man åpner døra, griper dyret konsekvent, gjør det man trenger å gjøre effektivt og setter dyret ned igjen.
Det bør ikke være slingringsmonn for tullball og vittigheter fra dyrets side, dyret skal oppføre seg pent og være tålmodig så det blir over så raskt og smertefritt som mulig.
Hvis dyret er av den aggressive typen bør man la seg bite av dyret gjentatte ganger mens dyret ennå er så ungt som mulig for at dyret skal lære at biting ikke hjelper og ikke har noen effekt på eieren.
Hvis dyret likevel skulle finne på å bite senere (alle har sine dårlige dager), må man ikke vise at man får vondt ved å trekke hånda til seg, ytre AU-lyder eller lage grimaser.
Gjennom denne håndteringen blir det et er forhold mellom eier og dyr, der dyret etter hvert lar seg herse ganske mye med så lenge eieren er konsekvent og ikke går over grensa. Hvis man er omtenksom og konsekvent med slik håndtering (god uten å overdrive) vil dyret oppfatte håndteringen som ubehagelig men vil ikke bli stresset grad hvis man ikke overdriver ved å håndtere for ofte.
En god dyrlege bør mestre denne formen for håndtering. Ser du at dyrlegen er skeptisk til dyret du bringer foreslå at du tar deg av håndteringen, det er mer praktisk hvis det lar seg gjøre.
Fordeler:
- Når man er ferdig med den grunnleggende "dresseringen" vil dyret oppføre seg pent og i mye høyere grad gjøre som det blir bedt om.
- Man kan påføre dyret fysisk smerte til en viss grad uten at dyret protesterer, dette er veldig fint om man trenger å administrere medisiner osv.
- Håndteringen blir i større grad smertefri og fører til minimalt stress for dyret.
- Håndteringen tar liten tid.
- Dyret kan dresseres uavhengig av hvor det kommer fra og hvilken alder det er.
Ulemper.
- Dyret vil ha en negativ holdning til eieren og vil ikke sette pris på håndtering.
- Dersom dyret mister respekten for eier vil det begynne å stritte imot, det kan forsøke å bite, piske eller sprelle dersom det ikke har lyst til å bli håndtert.
3. Håndtering med sosialisering som formål
Noen arter blir riktig tamme og tillitsfulle kjempefort, andre må man ha mer tålmodighet med og jobbe motivert over lengre perioder.
Her gjelder det å prøve å bli venner med dyret.
Alt fra starten er det viktig å ha mye tålmodighet og være bevisst over egen atferd.
Uavhengig av art går det an å sosialisere alle slags øgler (muligens med unntak av krokodiller og kjempevaraner).
Når dyret kommer inn i et nytt terarie bør det få et par ukers ro til å bli fortrolig med det nye hjemmet.
Før man begynner er det også viktig å danne et forhold til dyret for å gi det en liten pekepinn på hvem du er og hva det kan forvente av deg. Før du begynner håndteringen er det nødvendig at øgla blir vant til synet, lyden og lukten av deg.
Så lenge dyret åpenbart er redd deg bør du vente med håndtering.
- Start med å gå forbi terariet mange ganger om dagen til dyret slutter å gjemme seg ved synet av deg.
- Når dyret slutter å reagere når du står foran terariet kan du prøve å banke på for å provosere deg til å gjemme seg.
- Når dyret slutter å reagere på at du banker på glasset kan du prøve å åpne døra. Hvis dyret gjemmer seg avbryt og lukk igjen terariet for senere å gjenta prosedyren.
Fortsett med denne typen sosialisering inntil du kan få hånda inn i terariet og inntil 20cm fra dyret uten at det reagerer på negativ måte. Når du kommer så langt har du skapt et visst tillitts forhold. Mange synes at dette er nok, det gir eieren anledning til å fore dyret, rense og jobbe i terariet uten at stress faktoren er til stedet.
Hvis man ikke går videre fra dette sosialiseringsnivået kan man oppleve at dyret fullstendig mister frykten for eieren. Man kan f. eks oppleve at dyret ikke vil flytte seg fra et sted med mindre man prikker litt på det. :o)
Hos noen arter kan man også oppleve å bli jagd ut av terariet dersom dyret ikke ønsker besøk i visse sammenhenger.
Har man lyst til å jobbe videre med et dyr kan man dog komme mye lenger.
Hittil har man lært øgla at den ikke trenger å frykte deg men dyret vil sannsynligvis fortsatt ikke ha noe ønske eller noen interesse for å kommunisere eller å ha fysisk kontakt med deg. Med kommunikasjon mener jeg i denne sammenhengen interaktivitet utenom fysisk kontakt.
Mange, om ikke de fleste øgler er i større eller mindre grad nysgjerrige. Om man spiller på denne nysgjerrigheten og klarer å prege dyret til å oppfatte interaktivitet som en positiv opplevelse har man kommet langt på vei.
Dypp en lang Q-tip i sirup eller honning og før den langsomt opp til nesen på dyret, la den ta en slikk eller to og ta den så vekk. Nytt, spennende, ikke nødvendigvis godt men i alle fall ikke en negativ opplevelse.
Ved en senere anledning, dusj dyret meget rolig med varmt vann (varmere enn lunkent men ikke over 40 grader). Vann er sjeldent en negativ opplevelse om man vanner på riktig måte, kan hende dyret slikker seg om et par ganger for å samle en vanndråpe eller to hvis det er tørst.
Hvis dyret er spesielt glad i et visst matobjekt (kanskje voksormer, små kakkerlakker, visse typer frukt eller noe annet) kan man bruke små mengder av dette som belønning ved avslutning av en økt.
Apropos, håndtering bør skje jevnlig men øktene må være korte. Jeg ville sagt maks to ganger daglig med maks et par-tre minutter om gangen.
Hvis dyret viser tegn til frykt bør man umiddelbart men på en rolig måte avslutte økten og heller prøve igjen senere. Om dyret viser aggressivitet bør man fortsette inntil aggressiviteten stopper, så avslutter man og frister lykken en annen gang.
Når man har opprettet en positiv innstilling til interaktivitet med dyret kan man etter hvert gradvis forsøke å håndtere det. Plukk det rolig opp ved å legge ned en hånd og med den andre veilede det på den første hånden. Alternativt kan man prøve å friste det på hånden med en godbit. Spranget fra interaktivitet til håndtering er ganske stor og dyret vil sannsynligvis ikke sette pris på håndteringen den første tiden. Tolmodighet er kanskje spesielt viktig på dette tidspunktet. De første gangene man løfter opp hånda (med dyret på) fra bakken bør man bruke spesielt langsomme bevegelser og håndtere i veldig korte økter. Herfra og utover er det opp til deg hvor mye du vil gjøre ut av det.
NB! Hvis det er nødvendig å gjøre noe med dyret so kan føre til stress (for eksempel kjønnsbestemming, helse undersøkelse osv) bør noen andre håndtere dyret. Du vil ikke at det skal miste tillitten til deg eller forbinde lukten av dine hender med ubehagelige opplevelser.
Fordelene med å ha et så godt sosialisert dyr er åpenbare
- Noen få arter kan bli riktig tamme, noen til og med kjælne til en viss grad.
- Dyret vil oppfatte håndtering som positivt, noe som fullstendig eliminerer stress.
- Når håndtering oppfattes som positiv opplever dyret dette som spenning/positiv impuls i en ellers veldig rolig (muligens kjedelig) tilværelse.
- Man lærer dyret veldig godt å kjenne og blir mye flinkere til å tolke enkeltindividets signaler.
- Har man flere dyr blir man i stand til å se forskjeller i gemytt og mentalitet på et dypere plan enn ellers.
Ulemper.
- Noen dyr kan bli masete hvis de ikke har nok å ta seg til i terariet.
- Noen dyr kan ende opp so matvrak hvis man bruker godbiter på feil måte.
- Noen dyr kan bli bortskjemte og få spisevegring og nekte å ta til seg annen mat enn godbiter.
- man bør la noen andre utføre håndtering som kan oppfattes som negativ.
4. Innredning av terarie uten gjemmesteder
Dersom man vil kan man innrede terariet uten gjemmesteder men da er det veldig viktig å være bevisst over egenatferd og dyrets atferd.
I og med at reptiler ikke har naturlige fiender i terariet faller hensikten med å gjemme seg bort. Dette er derimot ikke noe dyret selv er klar over, derfor er det viktig at du som eier er spesielt bevisst på dyrets atferd og dets behov.
Et dyr i et terarie uten gjemmesteder har behov for et fristed. Et trygt sted der det kan søke tilflukt dersom det føler deg truet og et sted der det kan sove i fred og føle seg trygt. Det kan dreie seg om en stubbe i et hjørne eller en seng under en plante. Når dyret er på dette stedet skal det ikke forstyrres. Om du sosialiserer med dyret og det søker tilflukt på fristedet bør du avslutte interaktivitet med dyret, om du roter rundt i terariet bør du unngå å nærme deg mer enn 20 cm fra fristedet.
Dyret må også ha mulighet til å komme bort fra lys. Når man fjerner gjemmestedene må dyret kunne oppsøke skygge der lysintensiteten er vesentlig lavere enn i resten av terariet. Skygge bør finnes både i den varme og den kalde delen av terariet.
Etter at dyret har læret å leve i te terarie uten gjemmesteder og en stund etter at dyret er kjønnsmodent kan man gjerne sette inn gjemmesteder. Man vil da gjerne oppleve at dyret ikke nødvendigvis bruker disse likevel og at dyret er mye mer ute enn hva som er vanlig med andre dyr av samme art. Når dyret her fått selvtilliten i boks og gitt slipp på frykten vil man gjerne oppleve at nattaktive dyr sover i lyset store deler av dagen.
En fin fordel ved dette er at man kan eksponere nattaktive dyr for mindre mengder UV-lys og på denne måten bidra til større vitamin D3 opptak. Nattaktive dyr bør dog ikke eksponeres for sterkt UV-lys da dette i utgangspunktet ikke er helt naturlig for dem.
5. Premisser for håndtering
Noen forhold virker mindre stressende på dyret.
Dag aktive dyr bør håndteres i god belysning slik at de ser godt hva som skjer.
Håndtering av nattaktive arter bør skje ved dempet belysning men ikke mørke.
Man bør ikke være veldig kald på hendene ved håndtering. Hvis arten har en foretrukket kroppstemperatur som er lav bør man heller ikke være for varm på hendene eller håndtere for enge.
Man bør ikke bruke hansker ved håndtering, verken skinn eller stoff, dette gjelder spesielt mindre arter. Hansker nedseter følsomheten i fingrene. Dyr med skarpe klør setter også klørne fast i stoffhansker.
Atmosfæren rundt dyret bør være rolig, høye eller plutselige lyder bør elimineres i forkant av håndteringen og eventuelle tilskuere bør holde seg mest mulig i ro.
6. Ris og ros
Belønn nysgjerrighet, ikke straff uønsket atferd. Jeg er skråsikker på at herptiler ikke klarer å kople straff til handling. Straff av reptiler vil bare føre til mer stress, aggressivitet og uvelvilje fra dyrets side.
Ros vil derimot kunne motivere dyret til å søke mer kontakt.
Ros for reptiler vil som regel dreie seg rundt mat. Variasjon og kreativitet kan være veldig bra men omtanke, forer man dyret med noe det synes smaker pyton så kan det slutte å ta til deg gobiter. Tockay gekkoene mine var veldig glad i salami men dette var noe jeg sjeldent gav dem.
Eksperimenter gjerne med yoghurt, rømme, fløte, melk, ris, egg, frukt, honning, fisk, småsnegler (med tynt skall), isbiter (frossen saft eller frukt. NB! isbitene må være for store til å svelges hele), nektar, frukt gelé, sylte, krem, kattemat (type boksemat) osv osv osv.
Unngå ting som er sure, mer enn litt krydret, mer enn litt salt og mer enn litt bittert.
ved bruk av godbiter tilby vann i etterkant.
Nye smaksopplevelser er både spennende og bra men med måte. En slikk honning er spennende og helt ufarlig for visse gekkoer, en munnfull kan være dødelig. Godbiter bør utgjøre mindre enn 10% av dietten, kanskje enda mindre. Noen godbiter er bare vomfyll mens andre inneholder krydder eller for mye fett eller protein. Godbiter bør brukes til å sette en spiss på tilværelsen, hvis dyret i det hele tatt er interessert i slike.
7. Litt om atferd.
Fot kontakt
Øgler, enten bakkelevende eller trelevende liker å ha kontakt mellom føttene og et materiale. Det finnes noen unntak men dette er likevel gjeldende for stort sett alle herptiler. Spesielt i de tilfellene der dyret er utrygt på situasjonen.
Fot kontakt gir dyret en viss trygghet fordi det har bedre mulighet å stikke av hvis det bestemmer seg på det. Fot kontakt har således en beroligende effekt på dyrene og da spesielt geckoer.
Hånden reptilet hviler på bør være stø, ved håndtering av slanger kan man oppleve at dyret strammer til hvis hånden er ustø og dyret er redd for å falle. Det samme gjelder øgler og vil klamre seg fast og prøve å komme seg vekk.
Gekkoers heftlameller mister heft av kontakt med fett og svette, vask hendene med uparfymert såpe for å minimere ubehag knyttet med håndtering.
Øyekontakt.
De fleste dyr kan oppfatte øyekontakt som truende eller provoserende, dette gjelder sannsynligvis også herptiler (i alle fall gjelder det gekkoer).
Prøv å unngå direkte øyekontakt med dyret, i alle fall før et visst tillitsforhold er opprettet mellom eier og dyr. Se heller på snuta, kjeven, øret eller lignende og når det er nødvendig for deg å stirre dyret i øynene i lengre perioder begrens øyekontakt til korte blikk.
Lukt.
Hvis du har tatt på andre dyr vask hendene før du håndterer reptiler. De plukker opp luktstoffer fra øvrige dyr.
Mange (om ikke alle) reptiler er i stand til å kjenne igjen eieren, om det dreier seg om lukt eller atferd er jeg ikke helt sikker på, sannsynligvis en blanding av begge.
Hvis du lukter noenlunde det samme hver gang du håndterer et dyr gjør du det lettere for det å kjenne deg igjen og minimerer således noe av stressfaktoren ved håndtering
Rolige bevegelser.
Øgler liker ikke raske bevegelser, dette kan vel sies å være gjeldende for de fleste herptil arter men ved håndtering er det spesielt viktig å sette inn sneglefarten og ha rolige forutsigbare bevegelser med hevn flyt.
Klapping.
En del øgler reagerer ikke så bra på klapping, dette gjelder kanskje mest mindre øgler med tunn hard hud. Gekkoer, som ofte har runde halvveis harde skjell, kan oppfatte det som ubehagelig å bli klappet. Større arter trenger ikke å ha noe imot klapping, noen kan like det. Bruk gjerne hele håndflaten ved klappig av større øgler, eller i det minste et par, tre fingre. Øgler oppfatter det ofte som ubehagelig å bli klappet på hodet, spesielt hos de arter der skjellene er festet til skallen.
Vær spesielt oppmerksom på stress. Om dyret viser tegn på mye stress og eller bevisst prøver å unngå kontakt bør man begrense håndtering. Om dyret slutter å spise regelmessig bør man umiddelbart stanse all håndtering i en viss periode.
Nybegynnere bør ikke håndtere dyr regelmessig før de klarer å se forskjell på et stresset og et rolig reptil. Øgler har ikke ansiktstrekk men de formidler stress gjennom farge og atferd. Om man ikke klarer å tolke dyret eller ikke kjenner det så godt bør man være forsiktig med å stresse det for mye.
Vedvarende stress kan senke immunforsvaret hos reptiler og gjøre dem sårbare.
Stress, feilernæring og utilfredsstillende klimatiske forhold er sannsynligvis de hyppigste årsakene til sykdom hos fangenskapsfødte reptiler.
Her er det tydelig men hos noen arter er stress faktorene mindre synlige enn hos andre. Er du i tvil om dyret ditt er stresset, la tvilen komme dyret til gode og begrens håndtering.
Avl.
Hos hunder er gemytt 20% bestemt av genene og 80% av omgivelsene. Selv om de prosentvise satsene sikkert er forskjellige er det også en slik fordeling hos reptiler.
Sunne rolige reptiler gir avkom som har potensial til å bli enda mer rolig og sosialisert.
Stressede slitne reptiler gir dertil avkom.
RSS for kommentarar
| Les mer fra denne kategorien: | |