Caresheets Øgler Kranset gecko
En av de nyere, og mer og mer populære geckoene i reptilhobbyen.
Velegnet for nybegynner, og spennende nok til at spesialistene kan ha stor glede av disse fascinerende geckoene.
Kranset gecko (Crested gecko)
Rhacodactylus ciliatus
Kranset gecko kommer opprinnelig fra New Caledonia, en øygruppe ca. midt i mellom Australia og Fijiøyene, underlagt fransk styre.
Beskrivelse
Den er såkalt polymorf, dvs at den ikke har noe fast farge/mønster. Dog er ofte flankene ensfarget med mer eller mindre ”tigret” ryggparti. De originale fargene er brun/oliven/grå, mens diverse nyanser har blitt avlet frem. Halen har ofte partier med hvitt.
De ligger normalt på en lengde mellom 12 – 14 cm, med en hale på ca 10 cm.
Den taggete kransen på siden av hodet og nedover flankene har gitt den navnet.
Inntil 1994 var de antatt utryddet i naturen, noe som kanskje forklarer hvorfor de fortsatt er noe sjeldne i Europa.
Antatt levealder er ca 15 år, men den kan muligens bli eldre under gode forhold.
Dette er gekkoer som er enkle å holde, kan bli veldig tamme.
Det dukker opp et og annet eksemplar på messer i Skandinavia, men man må til Tyskland for å finne de i større utvalg. Litt merkelig siden de blant de mest spennende, lettholdte og avlbare gekkoene. Pr i dag ”masseproduseres” de i USA, og jeg vil bli overrasket om det ikke blir tilsvarende tilstander i Europa også. De kommer i et utall av vakre fargekombinasjoner, og det finnes også et ”dalmantiner gen” i fangenskapspopulasjonen!
Piggkrans geckoen er trelevende og bruker lite tid på bakken, så et terrarie som er høyere enn bredt er en fordel.
Den er nattaktiv, men det hender den rusler litt rundt på dagtid også når den ikke gjemmer seg bak store blader eller i andre gjemmesteder.
Føde
Kransgeckoen er omnivor som det heter, og spiser både frukt og "kjøtt", men i vill tilstand spiser de for det meste frukt, fortrinnsvis fiken og andre ville frukter. I fangenskap spiser de aprikos, fersken, banan, pærer, mango, papaya og andre som ikke er citrusfrukter (dvs. inneholder mye syre).
Min er faring er at hvis de har jevn tilgang til både sirisser og frukt er forholdet 70/30. Barnemat 4mnd er en slager, men også fersk frukt i most tilstand kan brukes med hell.
[Kommentar. Vi har opplevd at fersk frukt kan føre til mild forbigående diaré hos flippfinger geckoer (Rhacodactylus), godt moden frukt er å foretrekke dersom fersk frukt tilbys. ]
Sirisser er den greieste animalske maten, men melormer / Kjempemelormer (zophoobas), kakerlakker og små gresshopper konsumeres også med fryd.
Terrariet
Størrelsen på terrariet bør være fra 125 liter for ett enkelt individ, og fra ca 200 liter for en 1.2 avlstrio. Unngå å holde mer enn en hann i samme terrarium, da de er relativt territoriale og vil sloss med det resultatet at haler kan gå, og i verste fall liv. (ca 95% mangler halen i vill tilstand, da denne ikke regenereres!) 3 til 4 hunner går greit sammen med en hann, forutsatt at det er nok plass og mat, da disse har høyere sosial toleranse. Dog ordner dyrene av og til en egen sosial rangstige, så hanner som er vokst opp sammen KAN fungere greit. Problemet er at en hann vil etter hvert undertrykke den andre så vær oppmerksom på at alle spiser og får det de trenger.
Jeg er motstander av minimalistiske terrarier der man bruker et absolutt minimum av utstyr/plass til dyrene, og som mest er å betrakte som oppbevaringsbokser. Dette er vel å merke når det er snakk om få terrarier i heimen uten bevisst tanke på ”avls fabrikker”.
Slike minimalistiske terrarier kan være en god ide der man vil innrede terrariet for å unngå potensielle smittekilder og bakterieparadis som kan være potensielt skadelige for dyrene. Til dette formålet bruker man i hovedsak syntetiske materialer som lett kan desinfiseres.
Etter min mening bør således minimalistiske terrarier kun brukes til dyr i karantene, viltfangede dyr samt syke dyr.
På det sterkeste vil jeg derfor anbefale å prøve å lage et så realistisk regnskogsterrarium som mulig, jo større jo bedre. Dette trenger ikke være så vanskelig, og kan bli meget dekorativt. 
Litt av problemet med regnskogsterrarier er å holde på fuktigheten uten å kvele luftingen. Har dere for mye lufting vil all fuktigheten gå ut – for lite vil det bli innestengt og danne grobunn for mugg og bakterier. Spretthaler og andre nedbrytere kan med fordel nyttes i slike terrarier, da de spiser og ”rydder” terrariet for mugg og dødt plantemateriale. Det greieste er etter min mening å holde relativ god lufting og heller dusje et par ganger daglig – morgen og kveld. Jo mer planter jo bedre, da disse hjelper med å binde fuktigheten – i tillegg til de visuelle fordelene. Ha det ikke vått hele døgnet, dette kan være skadelig for dyrene, da særlig de unge.
Bunnmaterialet kan bestå av forskjellige ting, som for eksempel torv, ugjødslet blomsterjord, kokostorv, dekk/pryd eller orkidébark eller mose, evt. blandinger av disse.
Vær oppmerksom på å ikke bruke så mye steiner eller andre harde saker, da det er fare for snuteskader under jakting på mat. De hugger nemlig ganske kontant.
[Kommentar. Kransgeckoer lærer forholdsvis fort at ”steinstuping” gjerne medfører ”skallebank”. Så lenge det ikke er skarpe kanter eller pigger på bakken er det ikke så farlig om man har en stein eller fem i terrariet. Reptilweb.]
Som drenering har jeg funnet at Leca-kuler fungerer meget bra. Disse sørger for bra lufting under et lag av reptilbark. Problemet med disse er at de er umulig å skille fra barken ved evt vasking for gjenbruk. Fiber duk er også fin å bruke til å skille drenasje og bunnsubstrat, den råtner ikke og ble utviklet til akkurat dette formålet.
En ting som er helt essensielt for denne arten er grener å klatre i! Disse plasseres i den øvre delen av terrariet og trenger ikke være tykke da dyrene trives helt ut på de ytterste grenene i trærne. Tykkelse ca som en blyant er nok. Trollkvister eller lignende er dekorativt og etterlikner busklandskapet kransgeckoen oprinnelig kommer fra.
Dyret gjemmer seg der det finner det beste kompromisset mellom fuktighet, temperatur og lysintensitet.
I tillegg bør det finnes en vannskål med friskt vann (i hvert fall i minimalistiske terrarier), gjerne en skål med rent kalsium, og en skål med fruktmos, gjerne type babymat. Vannskålen er kanskje ikke strengt tatt nødvendig, da de fortrekker å drikke fra blader og vegger når terrariet vannes.
De skal ha det som varmest under den norske vinteren, og kaldest under den norske sommeren med bunntemp i juli på ca 17,5 C natttid, og topptemp på 28 C i januar/februar dagtid. Det er derimot smart å snu på årssyklusen, så unngår man problemene med temperaturen.
Det bør finnes et hygrometer for å sjekke luftfuktigheten inne i terrariet som bør ligge i et snitt rundt 80%.
( sønnen vår Gabriel håndterer gjerne kransgeckoer – (under vårt oppsyn)
Avl
Hvis dere har en befruktet hunn vil dere trenge en boks til egglegging 12b x 12 lx 8h, evt en blomsterpotte fylt med ren jord, eller vermikulitt, perlitt eller blanding av disse. Potten er kanskje den greieste å bruke da du kan ta den ut av terrariet i ro og mak og forsiktig hente frem eggene.
Fjern eggene fra terrariet, gjerne i løpet av de første 24 timer, så er du sikker på at de ikke tørker ut.
Ungene må også evt. fjernes av den grunn at mor og far kan spise dem!
De legger 2 egg (unntaks vis bare 1 egg) pr kull. Normalt med ca 30-40 dagers mellomrom, 1-12 kull totalt på en sesong alt ettersom hvor gode forholdene er.
Våre gekkoer har aldri rørt boksen, men gravet eggene ned i jorden, ca 5 cm.
For å unngå at de skal legge egg i blomsterpotter og lignende, dekk de til med litt grove steiner, og hold potten/eggleggingsboksen fuktig til enhver tid. Før leggingen vil hun sannsynligvis begynne å ”testgrave” både hitt og her, så følg med på magen før du begynner å rote rundt. – altså gekkoen sin mage…
Når eggene er funnet, ikke rør de før du forsiktig har merket toppen med en ikke-giftig markør. Lebestiften til fruen fungerer bra, men kanskje er det lurt å spørre først! Eggene skal nemlig ikke roteres da dette kan få embryoet til å drukne (de har en liten luftlomme der inne) eller i verste fall løsne fra festet i innerveggen. Hvis det er noe galt fatt, vil egget begynne å mørkne, falle sammen, eller lukte. Flytt disse raskt vekk fra klekkeren.
[kommentar. Egg som har ”bulker” eller som har sunket litt sammen er ikke nødvendigvis døde. Det kan hende at de bare er litt dehydrerte. Ved å flytte sammentrukne egg til egne bokser som holder høyere fuktighet kan man ofte redde egg som er befruktet men har blitt dehydrert. Reptilweb]
Man kan bruke en profesjonell klekker selvfølgelig, men dette er ikke nødvendig for å lykkes med godt resultat. Selv har jeg ganske enkelt brukt en 2 liters åpen is boks fylt med 50/50 vermiculitt/perlitt.
Eggene dekkes kun 2/3, unngå å dusje direkte på eggene. Boksen må holdes fuktig til enhver tid, og aldri få lov til å tørke ut. Det kan også brukes lokk, men eggene må da luftes min 2 ganger i uken for å sikre at ikke muggsopp får tak.
Eggene klekkes etter ca 70-75 dager ved 25,5 -27C. Temperaturen må ikke overstig 30C. Ca 10 dager før antatt klekking kan man redusere fuktigheten noe.
Etter vellykket klekking flyttes ungene over i bokser av passende størrelse, med lett fuktet tørkepapir som underlag, gjemmesteder (riv av undersiden på en eggkartong for 2 fine huler), lufting, en grunn vannskål og en bruskork med fruktmos. Bruk noe høyere fuktighet på ungene enn de voksne, men ikke la det være vått! Det kan ta noen dager før ungene vil spise, men dette er helt normalt da de fortsatt tærer på næringen fra egget.
Sirissene som tilbys nyklekte unger bør være ca 10-14 dager gamle, eller opptil 3-4mm.
Hunnene, i det minste, bør få noen måneder med lavere temperaturer og noe redusert matinntak, for å restituere seg etter en hektisk parringstid og konstant beiling. Kalsiumreservene må også få tid til å bygge seg opp etter eggleggingen. Disse hannene er umettelige og vil ikke la hunnen i fred under noen omstendigheter.
Det er derfor en meget god ide å separere hunnen i denne perioden.
Å skille kjønnene er meget enkelt på crestedene. Problemet er at dette klarer du først etter ca 6 mnd, eller ved ca 20grams vekt. Voksne hunner veier ofte noe mer enn hannene.
Hannene har forstørrede hemipeniser (halvpeniser, 2 stk) i en stor pung ved halefestet. Hunnene mangler denne av forståelige grunner…
Vær ellers nøye med generell hygiene.
Mat: ikke for med insekter som er større enn bredden på hodet.
Til yngre dyr kan det være greit å fore i en dyp skål hvor sirissene ikke kan hoppe ut, men legg da gjerne noe mykt i bunnen for å beskytte snuten.
Fruktmos 4 mnd bør være tilgjengelig mesteparten av tiden, insekter tredjehver dag til voksne – hver dag til ungene. Pass på at det ikke er flere insekter i terrariet enn de kan spise, da dette stresser dyrene, og insektene kan faktisk også begynne å gnage på gekkoene!
Jeg sprinkler sirissene annenhver gang med kalsium, og en gang i uken med multivitaminer.
Hunnen vår har lagt 18 egg (!) så langt, så hun er helt avhengig av mye kalsium. Ved tegn til MBD (kalsiumsvikt), kan man bruke noe som heter moon drops, en flytende veske som ganske enkelt dryppes på snuten. Dette er flytende D3 som gjør at de tar opp kalsiumen bedre. Det første tegn på MBD er skjelving og manglende bevegelses kontroll, samt dårlig appetitt.
Forer dere sirissene 1-2 døgn før mating får gekkoene maksimal uttelling. Bruk mørke grønne salater, gulrøtter, potet, og korn av diverse slag eller kjøp gutloading guffe… Bruk gjerne sitrus, men altså ikke direkte til gekkoene.
Lykke til!
Anbefalt litteratur
Rhacodactylus - av Henkel & Seipp, ISBN 3-930612-33-x
Rhacodactylus - av de Vosjoli, Fast og Repashy, ISBN0-9742971-0-0
http://www.crestedgecko.com/crested_geckos.htm
http://www.geckoworld.co.uk/r.ciliatus_care.htm
[Kommentar. Reptilweb mener at denne geckoen fortjener et norsk navn. Det engelske navnet ”crested gecko” speiler geckoens piggformede skjell langs hode og nakke. Det latinske cilicis betyr hard stein, skarp, stein, flint. Vi velger å referere til arten som ”piggkrans gecko” eller ”kranset gecko”.]
RSS for kommentarar
| Les mer fra denne kategorien: | |