Sym – Samme eller sammen, Bios – Liv, Dvs. Samliv.

Symbiose betegner økologiske forhold mellom to forskjellige arter som lever i direkte kontakt med hverandre.

Hva er symbiose, utover ”samliv”? Symbiosebegrepet begrenser seg ikke til kun forhold der to arter drar gjensidig nytte av hverandre, i alle fall ikke i ordets biologiske forstand.
Denne artikkelen er en utgreiing av symbiosebegrepet med en herpetokulturell tilnærming.

 

 

 1. Predasjon

 2. Parasittisme

 3. Kommensialisme

 4. Protokooperasjon

 5. Mutualisme

 6. Konkurranse

 7. Flere arter i samme terrarie

 

1. Predasjon – Når en spiser den neste

Predasjon er en form for symbiose, den betegner samspillet mellom byttedyr og bytteeter, selv om dette forholdet i de fleste tilfeller er ganske kortvarig. Disse drar gjensidig nytte av hverandre ved at byttedyrene er energikilden til bytteeterne som til gjengjeld er den avgjørende populasjonsregulerende faktoren. Uten bytteetere, vil en populasjon av vegetarianere forholdsvis fort reprodusere seg til den når et punkt der den fortærer alt føde og bryter ukontrollert sammen, som følge av sult og epidemier.

Predasjon forekommer også mellom ulike arter herptiler i naturen. Det finnes herptilarter som utelukkende lever av andre herptilarter. Noen av disse har vist seg å være litt vanskelige å få til å trives i fangeskap, med mindre man kan tilby dem riktig type kosthold. I USA får man blant annet kjøpt tockay geckoer en gros, som fordyr, til en dollar eller to pr stk. Problemet med å fore med viltfangede dyr er ikke berøvelsen av dyr fra naturen, tockayen er langt ifra noen truet art. Problemet kan derimot være uønskede parasitter som viltfangede dyr i de fleste tilfeller bærer på. En løsning på dette problemet kan være å venne herptiletende krypdyr til å akseptere andre typer byttedyr, som f.eks, smågnagere, som er lettere tilgjengelig på våre breddegrader og har en høyere reproduksjonsrate.

 

2. Parasittisme - Når en nøyer seg med å spise biter av den andre.
En annen form for symbiose. En parasitt er en snylter som er avhengig av en eller flere verter for å fortsette sin egen eksistens. Tilsynelatende er forholdet mellom parasitt og vert et forhold der den ene drar nytte av forholdet mens den andre tar skade av det. En ”flink” parasitt vil likevel ikke søke å forårsake så lite skade som mulig på sin vert, selv om det finnes eksempler på det motsatte.

Spiller parasitter en essensiell rolle i økologisk sammenheng? Læreren min dvelte litt..
De er uten tvil viktig, fikk jeg forklart. Parasitten bidrar til å stabilisere populasjoner, noen dyr blir syke av parasitter, mens andre får lavere fruktbarhet.

Hva så med parasitter i forhold til herpetokulturen? Her er det delte oppfatninger av hva som er det beste å gjøre. Tradisjonelt har parasitter har blitt ansett som en trussel og mange har søkt å ”avparasittere” sine dyr i størst mulig utstrekning.

 

Å avparasittere et dyr helt fullstendig er derimot verken mulig eller hensiktsmessig. Parasitter er en naturlig del av naturen og tilværelsen. Mennesker har også parasitter, hvor ofte enn de dusjer.

 

Personlig mener jeg at det ikke er nødvendig å behandle dyr for parasitter så lenge man ikke ser noen og at dyrene er ved god helse. Viltfangede dyr bør man naturligvis være spesielt oppmerksom på, dersom man har behov for å skaffe seg slike.
Potensielt fiendtlige parasitter fra viltfangede dyr kan lett spre seg til øvrige dyr en har. Det er kanskje ikke risikoen verdt å eksperimentere for mye.

 

Noen få høyt renommerte oppdrettere som avler svært sjeldne arter velger likevel å la dyrene sine gå ”fulle av parasitter”. Hva kommer dette av?
En er herpetolog av profesjon, stifter av en kjent forening for herpetologer, vedkommende bør i grunnen vite hva han gjør. Noen sinte kjøpere har kommentert at dyrene fra nevnte herpetolog har parasitter men oppdretteren behandler likevel ikke dyrene. Hva kommer det av?

 

Slik jeg ser det for meg så er det intet fasit svar her. Så lenge et dyr er ved god helse kan man la det ha så mye parasitter som man vil, innenfor fornuftens grenser.

Det er påvist at dyr som har blitt holdt under nærmest sterile forhold hele sitt liv, er mer ømfintlig ovenfor infeksjoner og smittekilder enn dyr som er ikke holdes i kliniske omgivelser. Jeg mener at det går an å trekke paralleller til parasitter i denne sammenhengen.

 

Parasitter søker i utgangspunktet ikke å skade verten. Parasitter har sin rolle i biologisk sammenheng. Dyrene våre stammer tross alt fra naturen og er tilpasset den. De har et immunforsvar som bør være funksjonsdyktig, det bør man kanskje ikke overse.

 

3. Kommensialisme - Når den ene trives i den andres nærvær.

Det forhold der den ene arten tjener på forholdet mens den andre ikke tar skade. På øglejakt i hjemlandet la jeg en dag merke til at Pærlefirbenet (L. viridis) legger eggene sine under flate steiner av en viss bredde i noenlunde åpent terreng. Jeg undersøkte en hel haug av steiner, under noen var det egg, under andre ikke, under en liten andel steiner fant jeg oppspiste eller delvis oppspiste egg.

Under alle steiner der jeg fant levende egg var det klinisk rent for dyreliv bortsett fra en art små maur. Under steiner der jeg fant oppspiste egg var nevnte maurart fraværende men det var derimot flust av andre småinsekter.
Det er jo pussig. I noen tilfeller fant jeg egg meget tett opp til maurenes egne egg. Det kan virke som at maurene jager vekk alt annet dyreliv fra territoriet sitt under steinen mens perlefirbenets egg får være i fred. Maurene tar ikke skade av at eggene er der mens perlefirbenet drar nytte av de forholdsvis sterile forholdene. Under slike steiner fant jeg også mengder av tidligere kull med egg som var klekt og bare skallene var igjen. Under steiner uten nevnte maurart ble til og med eggeskallene oppspist. For meg tyder dette på at Perlefirben enten har faste eggleggingssteder eller så oppsøker de har de en metode for å oppsøke steiner med nevnte maurart.

 

4. Protokooperasjon - Når to er venner.

En annen form for symbiose der begge arter drar gjensidig nytte av hverandre uten at noen av dem er avhengige av hverandre.

Dårlig eksempel, men... Fruktspisende geckoer kan sies å være et eksempel, selv om det kanskje ikke er så godt dokumentert. I likhet med fugler klarer ikke geckoer som spiser frukt å fordøye frøene. De spiller kanskje ikke den vesentligste rollen som ”frøspredere” ettersom deres atferd tilsier at de ikke migrerer over store avstander men…
Noen herpetologer vurderer også hvorvidt visse gecko arter spiller en rolle som pollinatorer, noen arter er i alle fall glad i pollen, kanskje ikke ubegrunnet?

 

5. Mutualisme - Når to blir en.

Formen for symbiose der begge arter drar gjensidig nytte av hverandre og er avhengig av hverandre for å fortsette sin eksistens.
” Et stort stykke dødt tre blir brutt ned av termitter - ikke av termittene egentlig, men av mikroorganismene som lever i termittenes bakende. Og heller ikke av mikroorganismene egentlig, siden de trenger termittene til å forsørge dem og skaffe dem en jevn tilgang av opptygget dødt treverk. Således kan man si at treet blir brutt ned av termitt-mikroorganisme symbiosen. Termittene høster det døde treverket men er ikke i stand til å fordøye det; mikroorganismene er i stand til å fordøye treverket men ikke til å høste det. Man kan kanskje si at over millioner av år så har termittene domestisert mikroorganismene og for å tilfredsstille deres egne behov. Dette ville imidlertid vært en stor dyresjovinisme. Man kan like gjerne si at termittene ble temmet og utnyttes av mikroorganismene.
Slik er den mutualistiske symbioses natur: for å oppnå den høyeste form for intimitet, er partnerne smeltet sammen til en enkelt organisme.”
- Edward O. Wilson (fri oversettelse)

 

6. Konkurranse - Når to blir uvenner.

To arter som lever på samme plass og spiser samme type mat vil ikke klare å leve i samme samfunn, den ene vil alltid fortrenge den andre. Faktorene som spiller inn her er plass og mat.

Dette prinsippet gjelder selvsagt også hos herptiler og kan sies å være hovedgrunnen til at man i de aller fleste tilfeller ikke kan holde to vilkårlig valgte arter i samme terrarie. Når to ”ukompatible” arter settes i samme terrarie vil den ene som spise, syke ut eller på annen måte fortrenge den andre.
Også her, som i biologien for øvrig, finnes det selvsagt eksempler på det motsatte.

Det finnes sjeldne eksempler på arter som er kompatible og som kan leve sammen men dette er unntaket som bekrefter regelen. Forutsatt at det er nok plass, mat og at det ikke er noen vesentlig konkurranse om noen av delene så vil noen kombinasjoner fungere harmonisk. Det anbefales ikke å eksperimentere med arter man ikke på forhånd har god erfaring med.

 

Kjempegeckoer og sørgegeckoer er et slikt eksempel, dersom de huses i et stort nok terrarie som er innredet på riktig måte.

Jeg satte 10 små sørgegecko unger og to småvoksne kjempegeckoer sammen i 2002. På våren i 2004 da jeg ble tatt for ulovlig geckohold konfiskerte Mattilsynet de to store kjempene, to voksne sørgegeckoer 4-5 unger og en stubbe som inneholdt minst 15 sørgegecko egg fra det nevnte terrariet. Like før dette gav jeg bort 2 sørgis hunner for å tynne ut kolonien i terrariet litt.

 

Begge er omnivore og spiser frukt så vel som insekter men sørgegeckoene er vesentlig mindre enn kjempene. I perioder med begrenset tilgang på mat, om vinteren, kan kjempene søke å spe på dietten sin gjennom predasjon av sørgegeckoer. Når tilgangen på mat blir tilstrekkelig vil predasjon derimot opphøre og artene kan i noen tilfeller komme svært nær hverandre uten at man kan observere tegn til verken frykt eller forsøk på predasjon.

 

 

 

Ser du dem? Kjempegecko hunnen hadde tunga i ”vannskåla” da jeg begynte å knipse. I bakgrunnen er hannen, som alltid holder seg i nærheten av madammen. Den lille sørgegecko ungen på greina er innenfor hunnens rekkevidde og begge er klar over det. Den andre sørgisen som gjemmer seg i planten har ikke ”stått opp” enda, den pleide ofte å sove der om dagen.

 

Kilder:

Biology - Campbell Reece

The diversity of life - Edward O. Wilson

Rhacodactylus - Henkel & Seipp

www.clipart.com