Overvintring av krypdyr, noen gjør det andre ikke.
Hva er vitsen, og hva får man ut av det?
Dette er noen av spørsmålene vi har prøvd å besvare gjennom denne artikkelen.
I begynnelsen kan det virke litt skummelt å dvale krypdyr, vi håper å drepe litt av denne frykten. Det er ikke så vanskelig som alle skal ha det til, om man bare leser og spør litt på forhånd.

 

 

1.  Innledning
2.  Hvorfor overvintre
3.  Hva er dvale?
4.  Hva er svale?
5.  Er det vanskelig?
6.  Eksempler på overvintring
7.  Så hvordan overvintre?
8.  Hvilke dyr bør ikke overvintres?
9.  Sluttkommentar

Innledning

Det finnes få områder på jorda der det ikke forekommer sesongmessige forskjeller på sommer og vinter. Forskjellene på sommer og vinter er størst jo lenger bort fra ekvator en beveger seg. Således er det først og fremst herptiler fra tempererte og fjellområder som krever de største sesongmessige variasjonene.

Det norske murfirbenet for eksempel, har tilpasset seg en enorm variasjon i temperatur der det der normalt at vintertemperaturene synker under -20°C i kortere perioder mens sommertemperaturene kan klatre over 30°C i kortere perioder om sommeren.

Til kontrast kan jeg nevne geckofamilien Rhacodactylus som har tilpasset seg en biotop der forskjellen mellom de høyeste sommertemperaturene og de laveste vintertemperaturene er på 10°C. Det finnes helt sikkert arter som krever enda mindre variasjon i temperatur.
Disse sesongmessige variasjonene er likevel viktig for trivselen og helsen til dyrene.

 

Hvorfor overvintre?

Overvintring har en rekke positive effekter på krypdyr, den skaper sesongmessig variasjon, styrker immunforsvaret, bidrar til bedre helse, dyrene lever lenger og med mer.

Reptiler i fangenskap har kanskje enda større behov for overvintring enn deres ville artsfrender.

I fangenskap brukes overvintring både til å stimulere alv og til å avslutte parringstiden, avhengig av art. Noen arter klarer seg helt fint uten overvintring uten at det er usunt for dem. Andre arter reproduserer ikke i det hele tatt dersom de ikke opplever sesongmessige variasjoner.

Herptiler i fangenskap har ofte gode klimatiske forhold, god tilgang til mat og kosttilskudd. Konkurransefaktoren er som regel lav i terrariet og de senere årene har man fokusert på å gi dyrene bedre plass. Dette kan føre til at noen arter blir uvanlig produktive og at de produserer store kull i lengre perioder og blir til slutt utbrente.

Gjennom dvale kan man også føre en viss kvalitetskontroll på eget avlsprosjekt. Noen oppdrettere mener at dyrene bør være hardføre nok til å greie seg gjennom en (for arten) typisk overvintring uten videre problemer.

 

Hva er dvale?

Dvale er en tilstand noen pattedyr går inn i om vinteren. Dette er en tilstand der pattedyrets kroppstemperatur kan synke ned til 4°C.  Dyret er i en slags koma tilstand der det ikke spiser og hvis man løfter det opp virker det nærmest livløst.
Dyr som bjørn og grevling går inn i en annen form for ”dvale” der dyret ikke nødvendigvis sover hele tiden. Dyret kan i perioder være våkent og det er således lite lurt å gå inn til en bjørn som er i ”dvale” og sparke den i rumpa.

Dvale er ikke en god betegnelse for krypdyr som overvintrer. De har andre fysiologiske karakteristikker og en annen form for ”dvale”. På engelsk omtales ”krypdyr dvale” ofte som ”brumation”. For å skille mellom pattedyrs og krypdyrs dvaletilstand, og av mangel på et bedre ord vil jeg heretter omtale krypdyrs ”dvale” som svale.

 

Hva er svale?

Det er stor forskjell på hvordan ulike arter krypdyr overvintrer, vi snakker om tusentalls arter fra tusentalls ulike steder på jorden. Likevel er det noen fellesnevnere man kan tillate seg å generalisere.

Krypdyr har en optimal kroppstemperatur, dvs. en temp der kroppen deres fungerer best. Dersom kroppstemperaturen blir for lav blir kroppsfunksjonene nedsatt. Den norske huggormen oppsøker steinrøyser for å unnslippe vinterfrosten i landet vårt. Oppdrettere i Norge kommenterer at huggormen kan være aktiv selv ved svært lave temperaturer inder svalen.

Under en viss temperatur, klarer ikke reptiler å fordøye mat, dermed slutter noen krypdyr å spise i svaleperioden. Noen fislearter slutter å spise helt men pendler likevel mellom svalehi og bakkenivå dersom det skulle være noen solfylte dager i løpet av vinteren.

På tempererte og kontinentale breddegrader merker man også et markant fall i antall tilgjengelige fordyr, også en grunn til at krypdyr spiser mindre i svaleperioden. Dersom vintertemperaturen er høy nok til at fordøyelse av mat spiser noen arter også i svaleperioden. Noen arter viser forskjellige matpreferanser på de forskjellige årstidene.

Hos arter som kommer fra subtropiske og tropiske områder er det kanskje ikke store temperatur variasjoner på sommer og vinter, her er det kanskje regnfall, fuktighet og variasjon i tilgjengelighet av fordyr som maner frem svale-atferd.

Kort kan man oppsummere at overvintring av krypdyr ikke er en tilstand som lar seg beskrive med få ord men at den heller er å betrakte som et atferdstrekk som varierer fra ”nesten i koma” til ”nesten parringssesong”, avhengig av art.

 

Er det vanskelig?

Det kan høres komplisert ut å overvintre dyr, det er det ikke. Overvintring står i stil til arten man har valgt seg. Det dreier seg kun å lære å manipulere de klimatiske forholdene i terrariet I forhold til de naturlige variasjonene som forekommer i en arts naturlige biotop, vanskeligere er det ikke. Klarer man å gi sin art gode forhold om sommeren så klarer man det også om vinteren.

Man bør respektere krypdyrs behov for overvintring men for å få til en trygg overvintring er det viktig at man skaffer seg de artsspesifikke detaljene om hvordan dette bør foregå.

En god oppdretter vil ta seg tiden til å svare på spørsmål om overvintring. Man kan også finne informasjon om overvintring i artsspesifikke bøker. På Internet kan man henvende seg til Erfarne oppdrettere, kanskje først og fremst til de som har spesialisert seg på visse arter/familier med krypdyr. Dette gjelder nasjonale så vel som internasjonale fora.
Når man har tilegnet seg den nødvendige informasjon er det enkelt å overvintre en art, selv om det kan virke litt skummelt den første gangen.

 

Eksempler på overvintring

Her følger to eksempler på overvintring av leopardgecko.

Kort overvintring:

1. Uke - Slutt å fore

2. Uke - Slå av varmekilder og lys

3. - 9 Uke - Legg dyrene en og en i små dvalebokser med vannskål, gjemmested og lett fuktig substrat. Gi dyrene en gjennomsnittstemp på ca. 18°C.

10. Uke – Sett dyrene tilbake i terrariet uten å slå på lys og varme.

11. Uke – slå på lys og varme.

Fra og med 12. uke, begynn oppforings perioden for å forberede dyrene på parringstid.

 

Lang overvintring:

1. Uke - Slutt å fore

2. Uke - Slå av varmekilder og lys

3. - 19 Uke - Legg dyrene en og en i små dvalebokser med vannskål, gjemmested og lett fuktig substrat. Gi dyrene en gjennomsnittstemp på ca. 12°C.

20. Uke – Sett dyrene tilbake i terrariet uten å slå på lys og varme.

21. Uke – slå på lys og varme.

Fra og med 22. uke, begynn oppforings perioden for å forberede dyrene på parringstid.

 

Dette er en kort og ufullstendig skisse på hvordan man kan dvale en leopardgecko, alt ettersom hva man vil oppnå med en dvale. Begge disse metodene fungerer greit.

 

Heller ikke hos den enkelte art er det fasit svar på hvordan man bør overvintre. Så lenge man forstår hva som skjer under dvalen og forstår dyrenes behov kan man legge opp dvalen slik at dyrene (og for så vidt en selv) får mest ut av det. Det lille som skal til er å sette seg inn i den enkelte arts behov, toleranser og naturlig atferd.

 

Så hvordan overvintre?

Jeg sjekket litt rundt med noen av oppdretterne som jeg vanligvis søker råd hos og konkluderte med at det er uhensiktsmessig å prøve å sette opp en liste med temperaturer som de vanligste fangenskapsartene trygt kan dvales under. Det er bedre og tryggere for den enkelte entusiast å ta kontakt med oppdretterne til sine dyr og få detaljene der. Man kan også henvende seg til oppdrettere på div. reptil fora. Vi vil også anbefale innkjøp av reptil litteratur.

 

 

Hvilke dyr bør ikke overvintres? - Hatcling

Nyklekte unger bør man med fordel la være å overvintre.

Unger som er over 6 mnd kan man med fordel overvintre men de bør utsettes for en mildere form for overvintring av kortere varighet enn voksne dyr. Ved at man overvintrer unger kan man hindre at de parer seg med en gang de blir kjønnsmodne. Dette kan man naturligvis også løse ved å holde kjønnene atskilt inntil de er modne for å reprodusere seg. Ved å begynne å overvintre unger fra de er små (ikke enda kjønnsmodne) stimulerer man dyrenes biologiske klokke og skaper merkeringer i årstidene som blir lettere for dyrene å følge etter at de blir voksne.

Før man går i gang med overvintring av et dyr er det også noen individuelle betraktninger man bør overveie. Tynne og syke dyr bør ikke overvintres, det samme gjelder dyr med spisevegring.

 

Sluttkommentar

Denne artikkelen forklarer grovt hvordan overvintring foregår og fordelene ved den.

Vi påpeker at selv om de fleste arter nyter godt av overvintring så er det ikke alle arter som skal overvintres. Er man usikker på hvordan man skal overvintre en art så er det bedre å avvente en sesong.

Denne artikkelen bør på ingen måte oppfattes som en fullstendig veiledning til hvordan man bør overvintre krypdyr. Vi anbefaler at man setter seg mer grundig inn i den enkelte arts’ behov før man går i gang med overvintring.

 

Avslutningsvis..

Takk til alle de jeg føler meg ubekvem med å navngi på en side om ulovlige husdyr, men som hjalp meg med råd og vink om dvale og tok seg tid til å svare på alle rare spørsmål jeg kom med.