Det er 30 år siden norsk reptilhobby ble kriminalisert. Noen mener at dette var et viktig og riktig skritt for norsk dyrevelferd og for bevaring av jordens mangfold såvel som de norske økosystemers egenart. Tidlig på 70-tallet kunne man kjøpe kobraslanger i norske dyrebutikker og det var ikke alltid like ryddige forhold i privat reptilhold. Mange mener dog at mye har endret seg siden den gang og at folk flest holder dyrene sine på forsvarlig vis i dag. Med dette har man også merket et økende behov for å lovlig få holde denne typen dyr i private hjem i Norge.
Både myndigheter og krypdyrentusiaster er bevisst på den økende bestanden av eksotiske krypdyr og amfibier i landet. De siste årene har vi merket et stadig økende press for legalisering av disse dyregruppene og foregangspersoner fra hele landet har talt på vegne av "Reptilsaken".
Stortinget har bedt Regjeringen om "å sikre at Norge blir et foregangsland innen dyrehold og dyrevelferd". Det er en gladmelding og vi tviler ikke på at myndighetene har de beste intensjoner men vi frykter likevel at norsk herpetokultur kan ende med å bli tilsidesatt til fordel for norsk dyrevelferd.
Den nye dyrevernloven ble lagt ut til høring 15. november og fristen for tilbakemelding er satt til 18. februar 2008. Hva reptilhold angår er meldingene fra Mattilsynet er blandede og tvetydige.
Så sent som 28.11.2007 utdypet Mattilsynet ved Per-Arne Ludvigsen "at det ikke er noe som tyder på at reptilforbudet står for fall". (Bergens Tidende, 28.11.2007). Dette står i kontrast til tidligere meldinger vi har fått fra Mattilsynet.
Dersom vi ikke klarer å få inn noen reptiler på den kommende positivlisten så er jeg redd for at de nye føringene trapper opp "heksejakten" på reptileiere her til lands.
Norge, et foregangsland innen dyrevern.
Stortinget har bedt Regjeringen om "å sikre at Norge blir et foregangsland innen dyrehold og dyrevelferd". Det er en gladmelding og vi tviler ikke på at myndighetene har de beste intensjoner men vi frykter likevel at norsk herpetokultur kan ende med å bli tilsidesatt til fordel for norsk dyrevelferd.
Den nye dyrevernloven ble lagt ut til høring 15. november og fristen for tilbakemelding er satt til 18. februar 2008. Hva reptilhold angår er meldingene fra Mattilsynet er blandede og tvetydige.
Så sent som 28.11.2007 utdypet Mattilsynet ved Per-Arne Ludvigsen "at det ikke er noe som tyder på at reptilforbudet står for fall". (Bergens Tidende, 28.11.2007). Dette står i kontrast til tidligere meldinger vi har fått fra Mattilsynet.
Dersom vi ikke klarer å få inn noen reptiler på den kommende positivlisten så er jeg redd for at de nye føringene trapper opp "heksejakten" på reptileiere her til lands.
Det er også urovekkende at "i prinsippet kan det blir forbudt å ha kanarifugler i bur, sier sjef i seksjon for dyrehelse og dyrevelferd i Mattilsynet, Karen Johanne Baalsrud." (Stavanger Aftenblad, 13.06.2007)
I pkt 2.1.2 i utkastet til den nye dyrevernloven står det å lese at "Dyr i fangenskap vil heller ikke kunne få ivaretatt alle sine behov fullt ut." Dermed kan man si at alle dyr i fangenskap lider i unød i varierende grad.
I lovforslaget pkt 1.3.2 står det;
"Det foreslås å innføre varslingsplikt som innebærer at det er en plikt til å varsle tilsynsmyndigheten dersom en har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller annen alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell."
Dette er urovekkende hva norsk reptilhold angår. Reptilfolket lever allerede litt i skjul for samfunnet for øvrig og det blir ikke enklere å søke aksept for ulovlig eksotisk dyrehold med denne plikten nedfelt i dyrevernloven.
Den nye dyrevernloven vil utvilsomt være et godt steg i riktig retning for norsk dyrevelferd men lovforslaget gir også rom for et halshogg av eksotisk selskapsdyrhold. Det er svært mange nye bestemmelser i lovutkastet som vil kunne gi en klar forbedring av dyrevelferden i Norge.
Landbruksdepartementet påpeker i bakgrunnsbeskrivelsen og merknadene til de enkelte paragrafene, at loven vil gi de nødvendige hjemler til en stor grad av skjønnsmessig vurdering fra forvaltende myndighet (Mattilsynet) om hva de vil tillate av dyrehold i Norge.
Det oppgis i bakgrunnsbeskrivelsen at man, til tross for et ønske om at man generelt skal "bygge på et solid faktagrunnlag", ønsker å åpne for "skjønnsmessige beslutninger".
Jeg stiller meg litt kritisk til spesielt Mattilsynets skjønnsmessige beslutninger med hensyn til hold av krypdyr og amfibier. Mattilsynets drakoniske dispensasjonspraksis gjennom de siste årene varsler ikke godt dersom Mattilsynet skal legge til grunn skjønnsmessige vurderinger i stedet for et solid faktagrunnlag i sin videre dispensasjonspraksis.
Alle må bidra, hvis vi skal ha noen mulighet for å endre lovforslaget.
Jeg håper så mange som mulig vil ta seg tid til å lese lovforslaget og at så mange som mulig kan lufte sine synspunkter i vårt forum. Lovforslaget vil i tiden fremover bli diskutert på flere store dyrefora på nett og herptileiere har mye til felles med dyreeiere av flere andre dyregrupper. Flere hunde- og katteraser samt en del fugle- og fiskearter risikerer å bli forbudt etter den nye dyrevernloven.
Reptilweb vil utforme et innspill til den nye dyrevernloven før fristen går ut men kvaliteten på vårt innspill vil avhenge av debattene omkring denne saken i forumet vårt. Jeg håper at så mange som mulig får anledning til å delta i debattene rundt denne saken, det vil også være det viktigste grunnlaget for reptilwebs innspill til lovforslaget.
Nå har vi anledning til å knekke "urimeligheter" i den nye dyrevernloven før den er vedtatt, i ettertid vil det være for sent. La oss ta oss tid til å lese gjennom lovforslaget og utforme våre beste kommentarer. Vi har et kort vindu av tid til å gjøre et stort og betydningsfullt bidrag for herpetokulturen i Norge. Viktigst av alt, vi har et lite vindu av tid til å sikre våre dyrs rett til å bo i lag med oss i våre hjem. La oss utnytte tiden fornuftig.
Med beste hilsen
Vålen Gånev
Høring - les ny dyrevernlov her.
RSS for kommentarar
| Les mer fra denne kategorien: | |