Dekorative forseggjorte tre terrarier piffer opp atmosfæren i enhver stue. De har sin egen sjarm og står mer i stil med innredningen enn hva som er tilfellet med terrarier som er utført i glass eller plast. Jeg håper med dette å inspirere flere til å bygge egne terrarier, eller at det i det minste byr på interessant lesning.
Til denne gjør-det-selv artikkelen følger en plantegning som siste del av teksten er knyttet opp mot. Om man laster ned plantegningen og skriver den ut så blir det lettere å følge artikkelen.
Plantegningen (0.64mb) kan lastes ned her..
Beskrivelse?>
Når man bygger egne terrarier så er det ofte pga elendig utvalg og kvalitet i norske dyrebutikker, ikke vondt ment. Hjemmesnekra er alt mellom to ytterpunkter, terrarier man skrur sammen på to minutter, og terrarier man bruker mange uker på å perfeksjonere. Begge disse vil være bedre enn det som føres i norske dyrebutikker dersom man har de rette kunnskapene. I denne artikkelen vil jeg likevel helle mot forseggjorte, dekorative terrarier.
Dette terrariet er konstruert for å være så fleksibelt som mulig men er først og fremst tegnet opp med hensikt å fungere best mulig for krypdyr som krever rundt middels luftfuktighet med mulighet for god ventilasjon.
Det er videre best egnet for kolonier av små trelevende krypdyr eller noe større bakkelevende arter som liker å klatre litt.
Materialvalg:
Til dette terrariet har jeg valgt å bruke 15mm kryssfineér for å få frem et rent resultat som er noe massivt og overdimensjonert. Om man bygger i denne dimensjonen kan man videre sette sammen terrariet med plugger i stedet for skruer, som igjen fører til et renere, stilfullt resultat.
Valg av trevirke kommer an på personlige preferanser og hvor mye penger man vil legge ned i et terrarie.
Merantifineér
Tror dette er den billigste kryssfineén i Norge. Meranti er en gruppe mørke tresorter som stammer fra Indonesia området. Kryssfiné-formen av meranti er derimot ikke det mest tiltalende trevirke, det bør sparkles og males med mellomsliping for å oppnå et pent resultat. Maxbo fører merantifineér på ca 120x240cm.
Furufineér
Noe dyrere men en god del penere. Furufineér er et forholdsvis lyst trevirke som kan få en pen finish ved lakkering. Furufineér kan også behandles med farget beis i forkant av lakkering fur å oppnå andre fargenyanser. Trevirket kan være noe kvaeholdig men er ellers lett å arbeide med. Fåes i plater på ca 120x240cm.
Bjørkefineér
Et lyst tiltalende trevirke som er spesielt godt til fine arbeider. Det tar seg godt ut med bare lakkering og det er lett å oppnå et tiltalende resultat. Bjørkefineér er forholdsvis lett å forme og er ganske seige i forhold til furu og meranti. Dessverre er bjørkefineér en del dyrere og kommer i mindre plater på ca. 150x150cm.
For å få ned materialkostnadene kan man evt. bruke meranti-fineér i rygg, bunn og topp, og en finere tresort på de synlige flatene.
Sammenføyninger
Skruer
For å få et tiltalende resultat bør man forborre og forsenke skruene med et tynt bor og siden en forsenker. Jeg fikk derimot litt medfart av en tømrer som kommenterte et terrarie jeg hadde brukt en del tid på å bygge. Han mente at skruehoder er sjenerende på et ellers forseggjort terrarie. Det vil jeg i grunnen gi han rett i men jeg var på daværende tidspunkt ikke den store hobbysnekkeren og må vel medgi at jeg ikke orket å bruke plugger til det prosjektet.. ^_^
Sammenføyning med skruer er likevel uten tvil lettest og raskest om man ikke henger seg for mye opp i detaljene..
Plugger
En av grunnene til at jeg tegnet opp dette prosjektet med 15mm fineér var å gi muligheten for bruk av plugger. Sammenføyninger med plugger er i grunnen ikke vanskelig, det tar bare litt mer tid og kjærlighet. Sluttresultatet blir mer enn sterkt nok, bare mye penere og mer stilfullt enn ved bruk av skruer. Plugger og pluggsett fåes kjøpt på maxbo og gjør arbeidet enkelt. I pluggsett medfølger bor, merketapper og bruksanvisning, rimelig er det og.
Lim
Enten man bruker skruer eller plugger må man alltid bruke lim. Jeg har prøvd meg frem med polyurethan utendørs-trelim men synes at vanlig Casco innendørs-trelim fungerer best, blir like sterkt og er mye lettere å arbeide med. Et tynt sjikt trelim påføres den ene eller begge flater som så føres sammen og sammenpresses innen 5 minutter. Overflødig lim tørkes bort med fuktig klut. En bør påse at alt trelim som trekker inn i treverk slipes omhyggelig bort (med kloss) før lakk påføres da trelim som er størknet i treverkets porer vil gi nyanseforskjeller i treverket i etterkant av lakkering.
Eventuelle modifikasjoner
- Dersom man under byggeprosessen legger inn en uttagbar skillevegg, kan man enkelt dele hanner fra hunner i perioder man vil unngå avl.
- For å få et mer eksklusivtutseende kan man bytte ut delene 11&12 i fronten med et mørkere eksklusivt trevirke som f.eks eik eller teak.
Overflatebehandling
Overflatebehandling av trevirket spiller en vesentlig rolle for hvordan sluttresultatet ser ut. Det lønner seg å bruke god tid til å få frem en pen finish når man bygger et terrarium man har brukt mye tid på å bygge og som man forhåpentligvis kommer til å ha i mange år fremover.
Til overflatebehandling i terrarier bør man aldri bruke vannbasert lakk/maling da denne uansett påstått kvalitet har en tendens til å gå i oppløsning over tid i alle terrarier med det minste tegn til fuktighet. Den høye temperaturen i terrarier fremskynder råte og oksidasjonsprosesser voldsomt, UV-lus kan fremskunde det hele og resultatet er som regel at de aller fleste vannbaserte så vel som noen oljebaserte maling/lakktyper avgir små mengder avgasser som kan skade krypdyr og amfibier.
Mailng
Visdomsord, maling kommer i mange farger. ^_^
Jeg har nesten aldri malt et terrarie og tør derfor ikke anbefale noen malingstyper, utenom en.
Sigural fører en serie vannbasert epoxymaling som har svært bra egenskaper. Dette er en av de dyrere malingene å oppdrive og bør kanskje først og fremst brukes til terrarier som trenger å holde en svært høy standard i forhold til luftfuktighet og vannbestandighet. Epoxymaling kommer i få fargevarianter men det er mulig å blande inn pigmenter og fargeflak i malingen for å bryte ned flatene litt. Epoxymaling og lakk er en to komponent behandling der man blander en base med herder. Man må blande kun så mye man forbruker på en gang, når man først har blandet base og herder starter en irreversibel herdeprosess. I akvariekulturen han man lenge brukt epoxymaling med gode resultater. Sigural produktene tåler vann og er svært korrosjonsbestandige.
For å få et pent resultat bør man slipe ned flatene med grovt sandpapir (100 korning), så sparkle med finsparkel. Deretter håndsliper man med kloss og 150-180 papir. Malingen bør påføres med den beste penselen butikker har å anbefale, evt med sprøyte dersom man har slik. Påfør maling i minst 3 lag med mellomsliping (kloss) med finere slipepapir for hver gang (for Sigural produkter se bruksanvisning og snakk med butikkpersjonale/akvarister).
Lakk
De penere tresortene fortjener ofte lakk, det er nesten synd å gjemme bort vakkert trevirke bak maling. Jeg anbefaler Sigural – epoxylakk til terrarier som trenger å holde svært høy standard i forhold til vannbestandighet og luftfuktighet. Til terrarier med lav, moderat og middels høy luftfuktighet anbefaler jeg oljebasert polyurethan lakk.
Til en mindre prototype samlet jeg inn lett fuktige visne blader og la disse inn i epoxylakken mellom 2. og 3. strøk. Resultatet ble forholdsvis pent og gav en spesiell overflate med konturer.
Før behandling med polyurethan lakk bør man slipe ned med 120-papir og kloss og blande ut første strøk med 10-20% tynner eller whitesprit. Før andre strøk bør man klosse med 150-180 papir og siden påføre 3 strøk med mellomslipingh (200-300-papir). Pensel og lakktype spiller gir store utslag i finish, det anbefales kvalitetsprodukter.
Om man vil ha speilblankt resultat bør man ha 4-5-6 lag der man klosser med våtslipepapir 400 og 800-korning før nest siste og siste strøk. Etter siste strøk våtsliper, gjerne med plansliper, med 800, så 1200, så 2000. Deretter polerer man med en god polish, tørker svetten og beunderer det blankeste terrariet i hele fylket.
Membran
Til terrarier som holder middels og høy fuktighet kan det være lurt å behandle med vannbasert flytende våtromsmembran. Et vått substrat med saprofytter (nedbrytere) er hard kost for selv den tøffeste lakken. Terrariets varme fuktige omgivelser er gir optimale forhold for biologiske nedbrytere av materialer. UV-lys, høy fuktighet og varme gir også gode forhold for oksidasjon. Områder i kanten der lys, substrat og lakk møtes er særskilt utsatt. For å bøte på dette problemet og forlenge terrariets levetid/minske vedlikehold kan man behandle med flytende våtromsmembran innvendig. Dersom man skal ha kork eller liknende materialer på veggene innvendig kan man med fordel behandle hele innsiden av terrariet med våtromsmembran. Dersom man ønsker å ha veggene i trehvitt men likevel ønsker et fuktig substrat holder det at man legger våtromsmembran et par cm over nivået der substratet vil slutte.
Tørketider
Etter liming bør man ideelt sett vente en dag før påføring av første strøk lakk.
Ved bruk av Sigural epoxymaling/lakk gjelder egne påførings og herdetider (se bruksanvisning), etter at siste strøk har herdet bør man vaske ned innvendig med potent husholdningsvaskemiddel.
Med oljebasert lakk bør man la det gå minst en dag eller dobbelt så lenge som anbefalt i bruksanvisning.
Derom man legger på flytende våtromsmembran bør man la det gå 3-4 dager etter siste lakkstrøk.
Tørketider i forhold til maling og lakk er en gradvis, eksponentiell prosess der overflaten tørker hurtig i begynnelsen og siden langsommere og langsommere. At en lakk er blitt hard nok betyr ikke at den har sluttet å avgi gasser. Et norsk byggestandard stempler lakken ufarlig etter en viss tørketid betyr heller ikke at den er ufarlig for små frosker med semipermeabel hud. Det anbefales at man lar nymalte terrarier stå på et godt ventilert sted uten frontglass i 2-3 uker før man setter i gang med innredning og seter inn dyr.
Erfaringer fra utlandet har vist at noen herptiler kan vise overfølsomhet eller allergi mot visse typer tynnere og løsemidler som anvendes i visse typer lakk.
Når det er sagt.
Det er på ingen måte farlig eller uansvarlig å holde herptiler i selvbygde terrarier dersom man lar overflatebehandling tørke ordentlig før man setter inn dyrene. Herptiler er ikke overdrevent skjøre og skal tåle å leve i riktig innredede terrarier av passende størrelse, enten de er bygget i treverk eller glass.
Glass
Glass kan man enten skjære selv eller bestille hos glassmester. Min erfaring tilsier at noen glassmestere kan være forholdsvis slurvete med presisjon og utførelse. For de som bor rundt Oslo og enda ikke har en fast glassmester kan vi anbefale Glassmester Schøyen. Jeg har hatt gode erfaringer med denne glassmesteren gjennom flere år.
Tlf: 22 20 01 05
4 mm glass 450 kr pr kvm
6 mm glass 550 pr kvm
sliping 75 pr løpemeter
hull 75 kr pr stk
Beskrivelse av plantegningen
2 – Trafoer til lysarmatur. Jeg synes at det er bedre å plassere disse utenfor terrariet siden de lager en del varme som kan være uønsket i terrariet. Til varmeelskende bakkelevende krypdyr kan man med fordel plassere en eller flere av trafoene innvendig for å øke lufttemperaturen i den øvre delen av terrariet.
3 – Vanningssystem, dersom man ønsker å ha et slikt. Det forenkler daglig vedlikehold og gjør det enklere å fininnstille luftfuktighets verdier.
4 – Lysstoff pærer, f eks Osram dulux 36W, alternativt Arcadia armatur med lystoffrør av passende lengde.
5 – Lufting i toppen av terrariet. Jeg anbefaler rustfri stålnetting siden den slipper luft gjennom langt lettere enn perforerte plater. Man kan bruke perforerte plater til mellomstore og store dyr men da bør man muligens øke arealet på luftehullene
- Pilgiftsfrosker og små geckoer – netting med maskestørrelse >0,5mm
- Mellomstore øgler (>25cm) – netting med maskestørrelse >2mm
- øvrige øgler samt pattedyr etende slanger – netting med maskestørrelse >5mm
6 – Fig 5. Nedre skyvedørslist, dimensjon – ca 6x14mm, tilpasset 4mm glasstykkelse. Jeg har hatt best erfaringer med skyvedørslister i svart plast av typen man får kjøpt på reptilmesser. Iggemamma kommenterer at hun har hatt gode erfaringer med skyvedørslister i aluminium av typen man får kjøpt noen steder i Norge men da med 6mm glasstykkelse.
7 – Fig 6. Øvre skyvedørslist, dimensjon – ca 11x14mm. Siden endene på veggene i terrariet er synlige ( se Fig 1 ) syntes jeg det ville se pent ut om skyvedørslistene ble felt inn bak frontpanelene. Ved å ”gjemme” bort plast listene ønsker jeg å fremheve den rene stilen i dette terrariet.
8 – Reflektor til lampene, fåes kjøpt i dyrebutikker (Arcadia). Dersom det er behov for noe mer spesielle reflektorer kan slike bestilles gjennom reptilweb. Vi kan bøye plater på opptil 60cm i bredden, godstykkelse 0,5-3mm.
9 – Fig. 6. Ledninger. Ved behov kan man gjemme bort noen av ledningene her. Disse kan siden lett trekkes rett opp til trafoene som da vil befinne seg nøyaktig ovenfor.
10 – Fig. 3. Skråkant på topp planke nr 15. Ved å lage en liten skråkant her kan man enkelt trekke ledninger gjennom, ved behov. Ved prosjektslutt fylles hullet med silikon. Dette gir en dobbel fordel siden et slikt hull er lett å lakkere i forkant av montering.
11 – Frontplate, topp. Dimensjon, 80x11cm. Legg merke til plasseringen av planka på Fig 1 og Fig 4. Ved å legge den slik kan man gjemme bort en del kabler, trafoer og andre komponenter som kan oppfattes som sjenerende. Lager man denne planka enda litt større kan man også lage dekorative utskjæringer i den. Legg også merke til plankens utforming på Fig 1, ønsker man å lette arbeidet litt kan man kappe plata til 76,8x11cm men resultatet vil bli litt mer kantete.
12 – Frontplate, bunn. Dimensjon, 77x11cm.
13 & 14– Høyre og venstre vegg. Dimensjon, 42x60cm Luftehull, 7x7cm. Alternativt, rundt hull med diameter på 8cm.
- Alternativt, dersom man ønsker å gjemme bort ledningsvirvaret i toppen også fra sidene kan man skjære platene 13 & 14 i dimensjon 42x65cm, (se fig 2) terrariet vil da se litt annerledes ut fra sidene og front. Om man går for dette alternativet kan man skjære plate nr 11 (se fig 1) til 77x11cm.
15 – Topplate mot rygg. Dimensjon, 6,4x77cm. Se også kommentar nr. 10 til fig 3.
16 – Topplate mot front. Dimensjon, 20x77cm
17 – Ryggplate. Dimensjon, 58,4x77cm.
18 – Bunnplate. Dimensjon, 36,6x777cm
Tips.
Om man bestiller ett kapp på byggvarehuset og får en plate på 76,8 i bredden og ca 140cm i lengde kan man enkelt kappe til bitene 12, 15, 16, 17 og 18 (evt. også plate nr. 11, se kommentar til platene 13 & 14). Man sparer en del tid, slipper å høvle, bredden på alle disse komponentene blir lik og man unngår lettere spriker og sprekker.
| Les mer fra denne kategorien: | |
