Februar 2005 bygget jeg et terrarie opp fra grunnen for å teste nye ideer og sette meg litt mer inn i tropiske terrarier. Et snaut år etter starten begynner det å gro seg til. Planter begynner å stabilisere seg. Noen har vokst seg store og friske mens andre ikke har klart seg like godt. Mens noen av plantene har sluppet blomsterskudd og gjort seg klare til å blomstre, har andre svunnet helt hen og blitt oppslukt av terrariet.

Det er forskjell på et terrarie som er fullt av planter og et terrarie som er modent og frodig. Mens et modent og frodig terrarie gjerne er fullt av planter så trenger ikke et terrarie som er fullt av planter å være verken modent eller frodig. Denne artikkelen belyser oppbygningen og de tidlige fasene av modningsprosessen i tropisk beplantede terrarier.

Belysning
En forutsetning for et frodig tropisk beplantet terrarie er store mengder lys. Lys er minst like viktig som vann selv om det er noe vanskeligere å dosere. En leopardgecko spiser en viss mengde sirisser i løpet av en dag under vanlige forhold, det er lett å måle opp når man kjenner dyret. Til en ”stue-orkidé” anbefales det gjerne et eggeglass vann i uka, også lett å måle opp.
Verre er det å måle opp lux og lumen og ettersom de færreste av oss har lysmålere hjemme er det ofte nødvendig å dosere belysningen ”på øyemål” i første omgang. Et holdepunkt er likevel vissheten om at sola steker voldsomt mye sterkere ved ekvator enn i Trondheim sentrum.

Når man en gang har fått terrariet i gang, kan man dog spørre plantene om hvordan de liker lyset. Dretter kommer fininnstillingen, legger til eller ta bort en pære eller to. Om plantene strekker seg etter lyset er det gjerne for mørkt. Blir bladene gule uten å dø så kan en av årsakene være at det er for mye lys.

Terrarier som er over en meter i høyden bør opplyses med grolamper i tillegg til lystoffrør. Til mitt terrarie på ca 50x60x80cm lagde jeg et lysarmatur på 288 watt med lysstofflamper, muligens litt i overkant deler av året, fant jeg senere ut.
Jeg har ikke regnet nøye på det men når innvendig høyde er på 60-70 centimeter kan det fort være nødvendig med 700-900 Watt fluoriserende lys pr kvadratmeter grunnflate.

Overoppheting
Med så mye lys kan overoppheting av terrariet fort bli et problem. Det er viktig at man finner en løsning som lede bort overskuddsvarme fra lysarmaturet. Selv om fluoriserende lys produserer forholdsvis lite varme vil det fort bli for varmt i terrariet. Vifter kan ofte være nødvendig for å lede bort overskuddsvarme. Disse kan være termostatstyrte eller stå på kontinuerlig så lenge lyset står på. Dersom man har et automatisk vanningssystem kan det være lurt å kople også dette på termostat i tillegg til tidsur, slik at terrariet kan kjøles ned med vann når temperaturen når kritiske nivåer.
En bør også ta hensyn til varmedannelse ved bygging og innredning og forsøke å bygge slik at det blir minst mulig varmedannelse. Plassering av terrariet kan også ha en avgjørende rolle på dette punktet. Et terrarie skal for eksempel aldri plasseres i direkte sollys, farlig farlig!
Foto, støpsel som har smeltet sammen med ei halogen pære (arkivfoto).

Lysnivåer i terrariet
Det er sterkest lys helt øverst i terrariet, nærmest lyskilden og lysintensiteten synker meget hurtig jo lenger ned man beveger seg fra lyskilden. I bunnen av terrariet vil det som regel være kun en liten brøkdel an lyset som når frem. Dette er lett å se dersom man bretter et hvitt A4 ark i to og holder det i 45° vinkel under lyset i terrariet. Øverst i terrariet vil arket gjerne være nesten blendende hvitt men beveger man arket nedover ser man fort at lysintensiteten går fra blendende til godt opplyst. Lysnivåene i terrariet bør man ha i betraktning ved beplantning av terrariet.

Substrat
Substrat betyr i plantesammenheng vekstmediet til plantene. Kort fortalt dreier den første fasen av byggingen seg om å tilrettelegge forholdene i terrariet slik at dyr og planter får gode forutsetninger til å trives. Jeg brukte hovedsakelig kokostorv og Saxim plater på terrarieveggene. Dette er kommersielt tilgjengelige terrarieprodukter som er utprøvd og fungerer bra. I bunnen har jeg brukt løs kokostorv samt lagt in en lianesnutt og noen mangroverøtter.

Vann
Substratet trenger videre å holde den ”riktige” fuktigheten. I mitt terrarie la jeg opp en vannpumpe med en fordeler som pumper vann opp fra en falsk bunn i terrariet og opp til forskjellige steder i veggsubstratet. Dette gir meg anledning til å regulere hvor mye vann som renner gjennom veggene.

Hva påfylling av vannreservoaret eller vanning med blomstersprute angår bør man bruke lunkent vann som gjerne holder 24 grader. Planter og dyr kan reagere litt negativt dersom man bruker iskaldt vann. Hva vannkvaliteten angår så er det en del klor i vannet en del steder i Norge, det er mye verre mange steder sydover i Europa men det er likevel greit å være på den sikre siden. Vann som skal brukes til vanning av terrarier kan gjerne stå i bøtte over natta slik at det varmes opp til romtemp og klor fordamper. Vann fra springen inneholder også en del mineraler, bl. a. kalk som danner skjolder på glass ved jevnlig vanning over lengre tid. Den beste løsningen på dette er å prøve å stille inn vanningsdyser slik at de ikke spruter for mye direkte på glasset. Det er kanskje spesielt på toppglasset man bør passe på dette da kalkskjolder på toppglasset formes fortest, absorberer en del av lyset og således kan øke varmen i terrariet en anelse. Spesielle glass preparater er å få kjøpt til terrariebruk som klarer å få bort mineralbelegg fra glasset men det skal litt gnikking til. Ved valg av preparater til glassvask påse at vaskemidlene ikke avgir gifter som kan være farlige for dyr eller legger igjen hinne på glasset som gjør det vanskeligere for geckoer og frosker å klatre på glasset.

T.v. skumbakgrunn som delvis er dekket med substrat, vanningsslanger stikker ut på strategiske plasser. T.h. vannfordelingsenhet med kraner til regulering av vannmengdene til de forskjellige utløpene.

Luftfuktighet og overflatefuktighet på substratet
Plantene i denne typen terrarier krever gjerne meget høy luftfuktighet men dessverre er det ikke alltid en god løsning å ”vanne hyppig og nok”. Somme orkideer liker ikke å være våte på røttene men tørker ut dersom luftfuktigheten blir for lav. Andre tropiske planter kan ha liknende krav. Mange Tillandsia arter liker heller ikke at det blir for vått og har nesten ikke røtter men er avhengige av høy luftfuktighet for å kunne holde seg med vann gjennom bladene (som heller ikke liker å være våte store deler av dagen).
Systemene som sørger for vanning og luftfuktighet i terrariet bør derfor være mulig å regulere etter hvert som forholdene i terrariet endrer seg.

Plantevandring
Planter vandrer, dette er ikke tull. Spesielt mosene er fæle til å løpe rundt i terrariet.
Avhengig av lysforholdene vil planter krype til de delene av terrariet der de liker seg best. Planter som er mer glad i skygge vil krype ned mot bunnen mens lyselskende planter vil søke oppover mot lyset.

I løpet av modningsprosessen kan planter vandre i flere forskjellige retninger dersom de begynner å konkurrere om lyset og skygge for hverandre. Dersom lysforholdene endrer seg over en lengre periode i et etablert terrarie kan plantene også begynne å vandre.

I korte trekk kan man si at klatreplanter er ”sta”. De bor ikke i den delen av terrariet der du vil at de skal bo men vandrer til den delen der de trives best. Det er kun når man treffer blink med plasseringen at de holder seg ”på plass”. Der forholdene er riktige vil man etter hvert bli belønnet med blomster, det er takken man får.

Næring
Til større terrarier med mye planter i forhold til dyr vil det gjerne være nødvendig å gjødsle plantene med visse intervaller men i terrarier av små og middels størrelser kan det virke som at det ikke er et must å gjødsle målrettet. Dyrene i terrariet vil bidra til å holde plantene med næring. Turnover raten (gjennom vekst, død, forråtnelse og nedbryting til ”nye” næringsstoffer) er også høy i et slikt terrarie så en kan regne med at en del av næringsstoffene også sirkulerer på denne måten.

Naturlig suksesjon
Den enes død, den andres brød. Det er den sterkestes rett som rår i terrariet dersom man ikke luker og trimmer i diktatorisk ånd. Plantene vil sloss om de beste plassene og kampene vil ofte holde på til en av plantene blir overmannet og svinner hen.

Da en vulkan i utbrudd skapte øya Surtsey (utenfor Island) en gang på 60-tallet (?) fikk man et direkte innblikk i hvordan flora og fauna slår seg ned på en øde øy. Forskere bet seg merke i at modningen av øya foregikk i flere stadier. De laveste plantene kom først. Så kom buskene, som strakk seg høyere opp og lagde skygge for de minste mosene, og noen av mosene døde ut. Så kom trærne, og laget skygge for noen av buskene, som igjen førte til at noen busker døde ut. Et modent økosystem er et resultat av en serie suksesjoner der det siste leddet i suksesjonen, er skogen man titter på.

En meget forenklet økologisk suksesjon i miniskala foregår også i terrariet. En plante kan begynne med å trives på en vegg i terrariet men etter hvert som den blir omgitt av mose vil det kanskje bli for vått for den, da kan det bli nødvendig å flytte den til en gren det ikke vokser så mye mose eller til en annen vegg der det gror mindre mose. Kanskje det blir nødvendig å redusere vanningen lokalt på dette området slik at mosen ikke holder så høy fuktighet.
Bildene i dette avsnittet er stjålet fra www.surtsey.is. Bilde1, Islandsk frimerke fra 1964 - Øya er enda ikke ferdig med utbruddet. Bilde2, bilde fra øya i 2001, en rekke høyerestående planter har slått seg ned på øya og fra 2002 finner man også hekkende fugler her.

”Kjappe” og ”trege” planter
Noen plantearter blir helt ville når de får nok lys, andre tar livet mer med ro. Planter som Philodendron sp. (gullranke?) og Ficus pumilla (klatreficus) har en lei tendens til å ta over hele terrariet når de får gode forhold. Disse plantene anbefales ofte til nybegynnere som har mangelfull belysning i terrariet eller er har veldig liten erfaring med planter (hihi, dvs. slangefolka :o).

I et terrarie der man treffer litt blink med forholdene vil slike planter dessverre fort bli uattraktive nettopp fordi de vokser så hurtig og blir så frodige. ”Kjappe” planter kan fort ende opp med å kvele mer ”trege” planter ved å ”tråkke dem ned” og stjele lyset deres, dersom man ikke luker regelmessig.
”Kjappe” planter er ikke bedre eller verre å bruke enn de som er trege i vekst, men de brukes under ulike omstendigheter og til å oppnå ulike formål.
Likeledes er det med størrelsen på plantene. Små søte bregner man kjøper på oasen kan fort ende opp som store lys-slukere når de kommer inn i et godt opplyst terrarie.
I motsatt fall, om man setter inn bare saktevoksende planter helt fra starten vil man oppleve at modningen av terrariet går med sneglefart eller kanskje ikke i det hele tatt, kjeeedeelig…

Barnehage (arkivfoto). Planter på bildet, klatrefikus (hjerteformede blad) og bromeliader. Klatreficus vokser veldig fort under gode forhold og kan ofte skape ”buskevekst” på terrariets vegger som fungerer utmerket til gjemmesteder.

Unaturlig suksesjon
Man vil ha et fint og frodig terrarie men helst i går og senest imorgen. For å oppnå en hurtigere modning av terrariet kan man planlegge beplantningen i flere faser slik at terrariet modner hurtigere og er ”grønt” gjennom større deler av prosessen. Det kan være en fordel å benytte hurtigvoksende planter som sprer seg fort i starten slik at terrariet fort blir grønt og får bedre evne til å holde på fuktighet.
Hurtigvoksende planter vil i løpet av få måneder gi terrariet fylde og volum, når dette er oppnådd er det lettere å få til de trege plantene etter min erfaring. Det er langt morsommere å trimme planter gjennom hele modningsprosessen enn å, vente, på at plantene skal ta seg opp. Etter hvert som man legger til stadig nye saktevoksende planter blir det kanskje nødvendig å luke hurtigvoksende ”ugress” helt bort, eller kanskje ikke.

Det er ikke så uvanlig at noen terrarister med godt etablerte terrarier brenner av mer penger på planter enn på dyr på store reptilmesser utenlands.

Makrofauna
Små insekter og andre virvelløse som benkebitere, mark, små biller, edderkopper og liknende (0,5 cm og oppover) er ikke nødvendigvis uønsket i terrariet. Tvert imot, mange av disse kan være veldig nyttige terrarieboere som bidrar til å holde terrariet mer stabilt ved å utvide næringskjeden. Man bør være obs på barkebiller som kan ende opp med å spise opp trerøtter og grener men utover dette er det mye makrofauna man kan ha i terrariet. For eksempel orkidé-knelere er kjempevakre, de blir ikke store og spiser samme maten som pilgiftsfrosker. Små tropiske tusenbein som spiser dødt plantemateriale er også artige å ha. En kan med god samvittighet sløse bort masse penger på kuule småkryp.

Mikrofauna
Bittesmå insekter og andre virvelløse som jordmidd, spretthaler, små benkebitere og liknende (mindre enn 0,5 cm) er hovedsakelig også nyttedyr. En del av mikrofaunaen er livsviktig for terrariet. For å holde det veldig enkelt deler jeg disse i to grupper, nedbrytere og parasitter. Nedbryterne er nyttige og spiser døde plante og dyrerester (hamskift, avføring o.l.). Nedbryterne spiser ikke levende planter og dyr.
Parasittene kan, men trenger ikke, være skadelige. Reptilmidd er ofte uønskede gjester i Norske terrarier, det samme kan noen plante midd, bladlus og møll være. Noen terrarister behandler imidlertid ikke sine reptiler med medikamenter dersom dyrene er ved god fysisk helse og middene ikke plager dem for mye. Det samme gjelder også planteparasitter, man trenger ikke fjerne dem hvis de ikke plager plantene for mye. Hvis man sjeneres av planteparasitter kan man snuse litt rundt på europeiske reptilfora for å finne botemiddel. Sjeneres man av planteparasitter bør man også nøye undersøke nye planter for parasitter før man planter dem i terrariet.

Sopp
Trenger ikke være farlig. Jeg synes det er kuult med sopp i terrariet, bare det ikke blir for mye av dem. Det er vanskelig å gardere seg mot sopp, sporer kan følge med som blindpassasjerer i planter og innredning som man kjøper. Det vanligste er kanskje tresopper som vokser på bark og røtter men ”vanlig sopp” (med stilk og hatt) kan også forekomme. Min erfaring er at tresopp kommer og går litt etter forholdene men jeg regner med at noen tresopper kan bli ganske store dersom forholdene er riktig. Får man uønsket oppblomstring med vanlig sopp (hatt og stilk) bør man luke dem unna i god tid før de blir modne. Noen sopper modnes veldig fort og en enkelt sopp produserer store mengder sporer.

Muggsopp
Et nokså vanlig problem som de fleste opplever før eller siden. Muggsopp er ikke synonymt med krise i alle tilfeller men er generelt uønsket og greit å holde under kontroll. Muggsopp (avhengig av art) trives både på lyse og mørke steder men felles for de fleste muggsopper som prøver å overta terrariet er at de liker stillestående luft. God gjennomlufting i terrariet vil virke hemmende på muggsopp.
I nyoppsatte terrarier kan man gjerne oppleve forbigående muggsopp angrep der muggsopp plutselig blomstrer voldsomt opp og siden trekker seg gradvis tilbake og blir mer eller mindre borte. En del av mikrofaunaen i terrariet er muggsopp-etende og før populasjonene av slike mikroorganismer er stabilisert kan man oppleve hyppigere og mer voldsomme muggsopp angrep. I et nytt terrarie kan man derfor oppleve først en muggsopp oppblomstring og som en reaksjon på dette, en småkryp oppblomstring. Etter hvert som muggsoppen blir spist opp og forsvinner så vil også bestanden av insektene som spiser mugg reduseres. I et modent terrarie holder muggsopp or dens tilhengere hverandre noenlunde i sjakk.
Dersom man får problemer med muggsopp oppblomstringer bør man ikke nøle med å ta tak i problemet da mugg kan ta knekken på planter. Muggen lager et loddent ”teppe” som dekker plantene og dersom man vanner på muggen dannes det gjerne en tynn hinne som kan skape problemer for mange moser og røttene til orkideer.

Omfattende muggsoppoppblomstring

Muggsoppen er borte

Algevekst og grønske
Alger og grønske kan kanskje være sjenerende i starten men det er ikke så mye man får gjort med dette. I den tidligste fasen av beplantningen der veggene fremdeles er bare vil alger og grønske piple frem overalt da de trives i lyset og den høye luftfuktigheten. Sporene til disse spres med vannsirkulasjonssystemet slik at det er umulig å begrense omfanget av oppblomstringen. Moser, planter og mugg vil derimot ofte utkonkurrere alger og grønske så veksten av disse vil normalisere seg forholdsvis hurtig i mange tilfeller. I de tilfeller der ma får stadig tilbakegang av grønske kan det være nødvendig å "høyttrykkspyle" terrariet en gang i blant.I slike tilfeller bruker man en vanlig sprute men instiller den slik at det dannes en skarp og tynn stråle som man så "vasker" terrariet med ved behov.

Oppsummering
Modningen av et tropisk beplantet terrarie er ikke gjort på et blunk men skjer gjennom flere år og gjennomgår flere stadier. Det kan ta så lite som ett eller kanskje til og med et halvt år før terrariet har stabilisert seg noenlunde og ser ok ut men etablert blir det ikke før det er gått minst to tre sesonger. Det er gjerne en god del jobb i begynnelsen med kalibrering av klimaet, planting, trimming og flytting av planter. Til gjengjeld er det forholdsvis lite jobb å holde et etablert terrarie ved like. Vedlikeholdet av et etablert terrarie består i hovedsak av påfyll av vann og mat til eventuelle dyr, litt trimming av planter og glassvask en sjelden gang, samt skifting av lyspærer rundt en gang i året.

Det er ikke overdrevent vanskelig å få til, men tar mye tid helt i begynnelsen. Et tropisk terrarie er også en pengesluk som foreldre og forlovede som regel aksepterer.

Etter min mening bør man søke å skape harmoni og estetikk fremfor å prøve å samle så mange sjeldne planter og dyr innenfor terrariets fire vegger. Et terrarie med en riktig sammensetning av få planter skape vel så mye harmoni som ”tusenarters terrarier”. Foto, froskeperspektiv fra bunnen opp mot toppen.

Så lenge temperatur og luftfuktighet og grunnleggende trekk ved terrariet tilfredsstiller kravene de reptiler og eller amfibier terrariet huser, står man mer eller mindre fritt til å innrede det med de plantearter man er svak for.
Det tropiske terrarier er særdeles vakkert og frodig, det tiltrekker oppmerksomheten og skaper ro i sjela. Jeg finner det merkverdig at nesten ingen store bedrifter og hoteller har tropiske terrarier i sine venterom. 20-30-40.000 er en liten pris å betale for å minske stressfaktoren samt øke trivselen i et stort rom i 20-30-40 år fremover…

Det kan være vanskelig å ta bilder i terrarier, bildet blir gjerne overeksponert øverst og altfor mørkt i de nedre delene. Etter et år er terrariet er fremdeles terrariet langt fra ferdig. Noen av plantene skal bort, andre vil få anledning til å bre seg mer ut. Nederst til høyre ses inngangen til den falske bunnen. Vannpumpen har stoppet flere ganger så det har vært nødvendig å rote inni der.
Foto, portrett 15 jan. 2006 litt under et år gammelt.

Jeg håper denne artikkelen har vært til insiprasjon og at du også vil sette i gang med ditt eget regnskogsprosjekt en dag. Tropiske terrarier er en utrolig artig men desverre (?) også noe tidkrevende hobby. Med litt tålmodighet begynner dog orkidéene å blomstre.

Lykke til! 

Tabber

Silikon
Akvariesilikon er uten tvil det beste bindemiddelet som er tilgjengelig i dag. Jeg har prøvd mange ulike typer lim og bindemidler men silikon har vist seg å være det mest ”terrariebestandige” bindemiddelet. Kombinasjonen temperatur, luftfuktighet og biologisk liv gjør at ting råtner og oppløses veldig fort i terrarier. Den naturlige oscilleringen mellom dag og nattemperatur i kombinasjon med luftfuktigheten gjør at de fleste limtyper slipper taket i løpet av få måneder.
Det leie med silikon i noen sammenhenger er at den har såpass lang tørketid som den har, ca 1 millimeter pr døgn. Akvariesilikon er giftfri når den er tørr, ikke før det. Akvariesilikon er eddikbasert og avgir eddiksyre under hele herdeprosessen. En ting jeg ble gjort oppmerksom på før jeg begynte å bygge men som jeg likevel overså er at man skal vaske silikonskjøter omhyggelig når de har herdet men før man tar i bruk terrariet. Fordi jeg ikke vasket terrariet mitt, og begynte å beplante noen få dager etter at silikonet hadde herdet opplevde jeg at pH i vannreservoaret mitt sank drastisk. Jeg merket ikke dette med en gang og holdt på å kverke en bunt med orkideer. Da jeg etter et par dager smakte på plantevannet (i mangel på pH måler) fikk jeg bekreftet mistanken, vannet smakte mild eddik. Vask terrariet grundig ned etter silikonering.

Rust og oksidasjon
Er et stort problem dersom det er noe i terrariet som kan ruste. Jern ruster kjempefort i terrariet. Dersom man har skruer, hengsler med stålsplint, ståltråd (med eller uten plastbekledning), ”rustfrie stålfjærer” og liknende i terrariet bør man være beredt på å skifte disse ut med regelmessige intervaller.
Også en del andre materialer som for eksempel kobber og myk plast oksiderer mye fortere i terrarier. Dårlige strømførende ledninger blir morkne på få år, strømkontakter oksiderer og får dårligere kontakt, strømbrytere kan slutte å fungere helt og det samme gjelder digitale termometre fra Clas Ohlson.

Lakk og maling hører med til gruppen materialer som kan oksidere fort, spesielt i områder der fuktig substrat møter sterkt lampelys, velg preparater med omhu. Kun de mest værbestandige materialer vil bestå tidens tann i det tropiske terrarie.

Vannslanger
Vannslanger som fører vann opp til toppen av terrariet bør være egnet for dette formålet, man bør ikke bruke luftslanger til akvarier, disse blir ødelagt over tid.
Slanger som fører vann bør legges slik at se står helt mørkt, dersom det oppstår grønske langs slangeveggene så vil de tettes over tid. Den beste løsningen hva vannforsyning angår er å bruke rør i PVC-plast, disse er svært værbestandige og ugjennomsiktige men dessverre vanskeligere å installere.

Vannpumper
En god tommelfingerregel er å overdimensjonere. I et terrarie der man trenger å pumpe vann opp 80 cm blir en vannpumpe som kan pumpe vann opp til 120cm for liten. Det vil nesten alltid bli litt tetting i systemet over tid, samt at det alltid vil bli litt grums eller falskluft (eller kanskje hår?) som kommer inn i pumpa og da er det greit at man kar litt ekstra fraspark tilgjengelig i vannpumpa.

Stiklinger
Det kan være fristende å ta stiklinger av egne planter slik at man kan spre en plante fortere over et større område i terrarie. Vent med å ta stiklinger til plantene har etablert seg ordentlig og stiklingene har blitt store nok. Det anbefales ikke å knekke av orkidéløker fra morplanter før løkene har begynt å slippe blader.

For å spre stiklinger fra Philodendron, klatreficus, eikeficus og liknende klatreplanter så anbefales det at stiklingen har minst 3-4 blader samt en liten rotstubb.

Hukommelse
Jeg husker nesten ikke navnet på en eneste av plantene jeg har i terrariet mitt. Mange av plantene jeg har kjøpt i Sverige, Danmark og Tyskland var ganske dyre og jeg skulle ønske jeg hadde tatt bedre vare på merkelappene deres. Orkidéer varierer i pris fra 10 til 10.000+ kroner. Mange av de jeg har kjøpt i utlandet har kostet 100kr eller mer pr stikling, ta vare på merkelappene og lag en bildeoversikt med latinske navn dersom digitalkamera er tilgjengelig, det kan lønne seg senere. Eh, ta vare på kvitteringene også, før opp som utgift i firmaet, eller, blir det for frekt? ;o)
Foto, "navnløs vannelskende orkidé nr 1"

Spare penger
Slike terrarier er dyre. De koster mye penger å lage, de bruker lang tid på å modnes og det går med mye tid før man kan lene seg tilbake i godstolen og nyte synet med godfølelse.
Dersom en løsning ikke holder mål er det ofte mye jobb å gjøre om og en del snarveier kan vise seg å lage stygge uopprettelige riper i sluttresultatet. Det anbefales på det sterkeste at man bruker kvalitetsutstyr i slike prosjekter og planlegger klimasystemer nøye før man bygger. Bygg ett eneste prosjekt om du må, eller gå ned i størrelse, men bygg det uten kompromiss. Et prisanslag på måfå rett ut av luften er 10.000 kroner for et 250 liters terrarie der størsteparten av utgiftene kommer i løpet av det første året.

Et godt terrarie varer i mange mange lange år..

Fotos,  Epstein Gurun, Vålen Gånev (med mindre annet er spesifisert)
Tekst, Vålen Gånev

Obs. Froskene i terrariet ble lånt inn med hensikt fotosesjon, de holdes ikke lenger i dette terrariet.

Kommentarar (0)

RSS for kommentarar